Å analysere intervjudata

Når intervjuene er gjennomført, begynner en ny og viktig del av forskningen, nemlig analysen. Du har kanskje mange sider med intervjutranskripsjoner eller notater og skal nå finne ut hva alt dette materialet forteller, og hvordan funnene kan knyttes til problemstillingen.

Framgangsmåte

1. Kategorisering

Begynn med å lese gjennom intervjuene grundig. Se etter ting som går igjen, men også etter ting som er forskjellige. Allerede i denne gjennomlesningen kan du lage noen foreløpige «koder» eller kategorier.

En kode er et kort ord eller uttrykk som beskriver hva en del av materialet handler om. Hvis du undersøker ungdommers opplevelser av fylleangst, kan mulige koder være:

• Flauhet
• Skam
• Hukommelse
• Bekymring for hva andre tenker
• Ting man har gjort
• Dagen derpå

Kodene trenger ikke være perfekte fra starten. Poenget er å bruke dem til å oppdage mønstre og nyanser i materialet. Det er viktig å lage tydelige definisjoner. Hvis du bruker koden «skam», bør du vite hva du mener med skam, og hvordan den skiller seg fra for eksempel «flauhet».

2. Se etter sammenhenger

Deretter kan du undersøke om ulike ting i materialet henger sammen. Kanskje nesten alle informantene forteller om noe de gjorde kvelden før som de angrer på. Eller kanskje det er flere som snakker om at de tenker tilbake på kvelden og bekymrer seg for hva andre mennesker tenker om dem. Da kan du undersøke sammenhengen mellom: 1) å ha gjort noe man angrer på 2) å tenke tilbake på det 3) å bekymre seg for andres reaksjoner 4) negative følelser dagen etter.

3. Lag generelle påstander

Når du har funnet noen mønstre, kan du prøve å formulere dem som korte og tydelige påstander.

For eksempel: «Fylleangst oppstår ofte dagen etter mye alkoholbruk og kan henge sammen med tanker om ting man har gjort, og hva andre mennesker tenker om en.» Dette er mer enn bare en beskrivelse av én informant. Det er en påstand om et mønster du har funnet i materialet.

4. Sammenlign informantene

Selv om flere personer forteller om det samme, forteller de ikke nødvendigvis historien på samme måte. Én person kan være mest opptatt av å ikke huske hva som skjedde. En annen kan være mest opptatt av hva venner tenker om dem. En tredje kan være mest opptatt av noe de selv gjorde. Derfor bør du spørre:

«Hva er likt, og hva er forskjellig?» Forskjeller i materialet eller mellom deltagere kan være viktige fordi de viser nyanser i funnene dine.

5. Se etter negative tilfeller

Et negativt tilfelle er et eksempel som ikke passer med den generelle påstanden du har laget. Hvis du for eksempel finner ut at «alle» opplever fylleangst dagen etter festing, men én person sier at de aldri opplever dette, kan det være lurt å ta dette på alvor. Kanskje betyr det at påstanden din er for generell, og at du derfor bør nyansere den, for eksempel: «Flere av informantene beskriver fylleangst som en negativ følelse som oppstår dagen etter mye alkoholbruk.» På den måten lar du dataene påvirke konklusjonen, i stedet for å prøve å få dataene til å passe med det du allerede trodde.

6. Bruk faglige begreper

Til slutt skal du prøve å bruke faglige begreper for å forstå det du har funnet. For eksempel kan du undersøke forskjellen mellom skam, skyld og flauhet. Kanskje materialet viser at informantene både er opptatt av at de selv har gjort noe de angrer på, og av hvordan andre mennesker vurderer dem. Da kan det være vanskelig å plassere opplevelsene i bare én kategori. Du kan derfor bruke et bredere begrep, som «negative selvbevisste følelser» eller «stigma», dersom det passer bedre med materialet. Poenget er ikke å bruke flest mulig fagbegreper. Poenget er å bruke noen begreper som hjelper deg med å forstå og forklare funnene dine. Ved å gjøre det kobler du også studien din til tidligere forskning på feltet.

7. Presenter funnene

Til slutt bør du kunne forklare de viktigste funnene dine kort og tydelig. Når du presenterer funnene dine i en skoleoppgave eller en forskningsrapport, bør du gjøre det på en måte som er tydelig, strukturert og viser hva du faktisk har kommet frem til i analysen. Tenk: «Hvis leseren bare skulle huske én ting fra denne delen av rapporten, hva ville jeg at det skulle være?»

Et godt funn er ikke bare et sitat fra en deltager. Funnene bør formuleres som tydelige poenger eller mønstre du har identifisert i materialet. Sitatene brukes deretter som eksempler eller dokumentasjon på funnene. Det er altså forskeren som skal forklare hva materialet viser, gjerne ved å bruke faglige begreper, mens sitatene kan bidra til å illustrere og underbygge dette.

Når du presenterer kvalitative funn, kan det derfor være nyttig å først presentere hovedpoenget og deretter bruke relevante eksempler eller sitater for å vise hvordan funnet kommer til uttrykk i materialet/ forklare hva du har funnet.