Studier av tekstlig materiale

Den som kan analysere tekstlig materiale vet at tekster aldri er nøytrale, og at tekster både reflekterer og skaper virkelighet. Tekststudier skaper lesere som kan tenke kritisk og som ikke tar all informasjon for god fisk. Slike lesere kan sette påstander inn i en kontekst, de forstår at mediet former teksten, og de skjønner at både forfattere og lesere kommer til teksten med sine egne forutsetninger.

Analyse av tekstlig materiale er derfor en sentral ferdighet for dem som vil forstå blant annet historiske, juridiske, litterære eller religiøse tekster. Studiet av tekster er også en demokratisk ferdighet, siden mye informasjon i samfunnet vårt kommer i tekstform.

Tekstlig materiale omfatter alt fra litterære verk, religiøse tekster, private brev, og offentlig dokumenter til poster på sosiale media.

Datainnsamling av tekstlig materiale

Studiet av tekstlig materiale begynner med at du finner fram til det materialet du vil studere. Oftest er det temaet eller problemstillingen du vil skrive om som avgjør utvalget.

Upublisert materiale

Hvis tekstmaterialet ikke er publisert eller systematisert fra før, må du selv finne og samle det. Det kan hende du må oppsøke et arkiv, som for eksempel Nasjonalbiblioteket, en filial av Statsarkivet, eller et lokalt bibliotek. Der kan du får hjelp til å finne fram til alt fra gamle bøker og håndskrifter, til pamfletter, sakspapirer eller brev.

Datainnsamlingen foregår ved at du leser systematisk gjennom et større materiale og avgjør hvilke deler av det som er relevante for tematikken og problemstillingen din.

Andre ganger er arkivene du trenger digitale. Mediearktivet A-tekst er et eksempel på et digitalt arkiv der du kan søke på norske medietekster (redaktørstyrte medier som aviser, magasiner, TV og radio). Datainnsamlingen foregår ved at du bruker søkeord og går systematisk gjennom forekomstene.

En tredje kategori av tekstlig materiale er tekster som er «født digitale». Dette er tekster som er skapt for og tilgjengelige på digitale flater, ofte på plattformer som ikke er redaktørstyrte. Mange slike tekster er del av nettverks- eller sosiale medier. Avhengig av tema, problemstilling og plattformen tekstene er knyttet til, foregår innsamling av data ved at du søker systematisk gjennom et materiale.

Publisert materiale

I mange tilfeller, er tekstene du er interessert i allerede samlet for deg. De kan, for eksempel, være publisert i en tekstutgave. Er du for eksempel interessert i innholdet i Den eldre Edda, eller i et tema i en bibeltekst, så er disse tekstene allerede utgitt i tekstutgaver og det er forholdsvis lett å finne en utgave som gir deg tilgang til innholdet i dem. Datainnsamlingen foregår igjen ved at du leser systematisk gjennom tekstene og avgjør hvilke som er relevante for problemstillingen din.

Kildekritikk

Uansett hvilken metode du bruker for å samle et skriftlig materiale til en oppgave, er det avgjørende at du opptrer kildekritisk. Kildekritiske metoder er grunnleggende for alle vitenskaper som benytter seg av tekstlig materiale og handler om «å stille kritiske spørsmål til kilder før de anvendes til å besvare problemstillinger» (Hatlen, «Kildekritikk og kildegranskning», upaginert). Hvilke kritiske spørsmål du bør stille vil variere fra oppgave til oppgave.

Grunnleggende er spørsmålet om kildene er relevante for problemstillingen og hva de kan hjelpe deg å svare på. Du bør også spørre hva materialet er (for eksempel, et brev, en Instagram-post, en YouTube-video) og hvordan dette påvirker analysen din. Kildekritikk innebærer også at du stiller spørsmål ved hvem forfatteren/avsenderen er og, hvis teksten din er en digital tekst, om forfatteren er et menneske. Du vil også vite mer om den historiske eller sosiale konteksten materialet ble skapt og/eller lest i. Noen ganger bør du stille spørsmål ved om materialet er ekte—om det er det det gir seg ut for å være.

Etiske og metodiske utfordringer

Ulike typer materiale vil stille deg overfor ulike etiske og metodiske utfordringer. For eksempel, hvis du skal studere materiale fra sosiale medier, må du sette deg inn i reglement for personvern. Tekster i sosiale medier er ofte deloffentlige, og du må sikre deg at ytringer fra enkeltpersoner som du gjengir i oppgaven din, ikke blir gjenkjennelige. [Se Personopplysningsloven; NESH].

Et annet eksempel er hentet fra arkivarbeid. Arkiver kan framstå som nøytrale, men det er alltid noen som har valgt ut hva som er verdt å bevare og dermed hvilke kilder du har tilgang til. Det kan også være viktig å stille spørsmål om eierskapshistorikken («provenance») til historiske dokumenter. For eksempel, hvorfor befinner mange norske og islandske håndskrifter seg i København og ikke i Oslo eller Reykjavik?

Bruk av publisert materiale kan også by på utfordringer. Det kan høres enkelt ut å bruke en tekst som allerede er publisert, fordi du slipper å utføre arkivarbeidet selv. Det du må huske på da, er at det alltid er noen som har samlet kildematerialet og at valgene de gjorde påvirker det produktet du får tilgang til. Metoden disse redaktørene ofte bruker, heter «tekstkritikk»/«filologi». Hvis du skal bruke en tekst i en publisert utgave, bør du vite hvordan kildematerialet ble samlet og hvordan denne metoden påvirket det endelige resultatet.

I humaniora og i samfunnsfag er det sjelden vanntette skott mellom metoder for datainnsamling og metoder for analyse og tolkning. Du kan lese videre om analysemetoder i Analyse og tolkning av tekstlig materiale.