Når du har skrevet feltnotatene dine, skal du gå i gang med å analysere de, og dette analysearbeider gjøres omtrent på samme måte som med intervjudata.
Likevel, når man analyserer intervjudata, undersøker man først og fremst hva deltakerne sier, og ser etter temaer, meninger og erfaringer som går igjen i svarene. Når man analyserer feltnotater, ser man derimot mer på hva mennesker gjør og hvordan de oppfører seg og samhandler i bestemte situasjoner.
En viktig forskjell er derfor at intervjudata viser deltakernes egne beskrivelser og perspektiver, mens feltnotater gir forskeren informasjon om det som observeres i praksis. Feltnotater kan også inneholde forskerens egne inntrykk og tolkninger, og derfor er det ekstra viktig å skille mellom det man faktisk så og det man tror det betyr.
Framgangsmåte
- Kategorisering: Les gjennom notatene flere ganger. Finn ting som går igjen og lag foreløpige koder. Du trenger ikke kode absolutt alt. Målet er først og fremst å lære å se mønstre og nyanser i materialet.
- Se etter kontekster og sammenhenger: Tenk over om det som skjer, varierer mellom ulike situasjoner.
- Lag generelle påstander: Prøv å formulere det du har observert som en mer generell påstand.
- Sammenlign: Sammenlign ulike situasjoner. Slike sammenligninger kan vise at den samme handlingen kan få ulik betydning i ulike situasjoner.
- Se etter negative tilfeller: Se etter eksempler som ikke passer med påstandene dine.
- Bruk nyttige fagbegrep: Faglige begreper kan hjelpe deg med å forstå observasjonene.
- Presenter funnene: Til slutt skal du kunne trekke fram de viktigste funnene dine og forklare det på en enkel måte.
Eksempel på analyse av feltnotater
Utdraget er tatt fra Storm-Mathisen, Frøja (2026). The street’s embrace: Masculinity and caring in the shadows of crime and marginalization, Sociology, 60(3): 743-759. (oversatt til norsk):
[Feltnotat]
Drapet kom opp i samtalen mens vi sto i en sirkel i en park – noen sendte en joint rundt, mens andre drakk øl. Mens vi sto i denne større gruppen på rundt ni gutter, viste de få tegn til følelser som sorg. Selv om de anerkjente at det var en tragisk hendelse, handlet samtalene deres først og fremst om livet til den avdøde vennen like før han døde, og om
personen som drepte ham, snarere enn om følelsene deres knyttet til å miste vennen. I senere og mer private samtaler med bare noen få av mennene ble det imidlertid tydelig at uttrykket for sorg var nøye kontrollert i den større gruppen. I de mer intime møtene uttrykte flere av mennene tristheten sin mer åpent, og viste sider av den personlige smerten som de vanligvis holdt skjult.
I en av disse samtalene ga Farhan et innblikk i hvordan disse mennene håndterer følelsene sine. I stedet for å snakke åpent om personlige tragedier, forklarte han at samtalene ofte beveger seg rundt selve kjernen i det som har skjedd: «Alle forstår på en måte hvor jævlig det er, men ingen har egentlig lyst til å snakke om det og gå inn i ‘hva føler du egentlig om det?’» Farhan forklarte videre: «Folk bare begraver det dypere og dypere … og blir kaldere og kaldere», noe som antyder en emosjonell distanse som ikke bare gjør dem følelsesmessig nummen, men som i noen tilfeller «også motiverer folk til å gjøre enda verre ting. Jo verre ting du opplever, desto kaldere blir du.»
[Tolkning av feltnotat]
Disse refleksjonene viser hvordan de hypermaskuline uttrykksformene unge menn bruker i slike miljøer, også kan skape avstand til deres grunnleggende behov for omsorg, kjærlighet og medfølelse (se Bakkali og Chigbo, 2023). Den kulturelle normen om å kontrollere eller undertrykke følelser som oppfattes som svake, fungerer dermed som en form for emosjonell håndtering som påvirker gruppedynamikken ved at sårbarhet sjelden får komme til uttrykk. Samtidig hindrer ikke disse kulturelle begrensningene uttrykk for lidelse fullstendig. Omsorg og medfølelse kan vokse fram når mennesker gjenkjenner erfaringer de har til felles (Hanlon, 2012; Williams, 2008), og som Elliott (2016: 255) påpeker: «Omsorg skaper omsorg.» I gatekulturen ser det derfor ut til at en felles opplevelse av sammensatt lidelse spiller en viktig rolle i utviklingen av emosjonelle omsorgspraksiser, selv om dette skjer på bestemte måter avhengig av situasjonen.»
I dette utdraget kommer først feltnotatene til syne i de to første avsnittene. Deretter bygger tolkningene på observasjonene i det siste avsnittet hvor forskeren ser etter mønstre i hvordan guttene uttrykker og håndterer følelser. Utsagnene tolkes ved hjelp av fagbegreper som hypermaskulinitet, emosjonell håndtering, sårbarhet og gruppedynamikk, og viser hvordan normer i miljøet (og i gatekulturen) kan påvirke hvordan sorg og omsorg kommer til uttrykk.
Kilder og videre lesing
Storm-Mathisen, F.I. (2026). The street’s embrace: Masculinity and caring in the shadows of crime and marginalization, Sociology, 60(3): 743-759.
Forskningsressurser
Sist endret:
Publisert:
Skrevet av:
