Intervju eller observasjon?

Når problemstillingen er klar, må du finne ut hvilken metode som passer best for å innhente de dataene du trenger for å gjennomføre studien.

Når passer intervju?

Intervju passer godt når du vil vite hva mennesker tenker, føler, opplever eller mener. Hvis du for eksempel vil undersøke hvordan ungdom opplever press på sosiale medier, må du spørre ungdommer selv hva de mener om dette. I en intervjusituasjon vil du som regel ha bestemt noen spørsmål på forhånd, men intervjuet gir deg også mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål. For eksempel, hvis en person sier:

«Jeg følte meg egentlig ganske presset.» kan du spørre: «Hva var det som gjorde at du følte deg presset?» På den måten kan du få fram detaljer og forklaringer som du ikke ellers ville fått gjennom et spørreskjema med faste svaralternativer.

Når trenger du observasjon?

Noen ganger er det ikke nok å spørre folk om hva de gjør. Det kan være forskjell på hva mennesker sier at de gjør, og hva de faktisk gjør i praksis. I intervjuer kan deltakerne for eksempel ha en tendens til å fremstille seg selv eller handlingene sine i et mer positivt lys, selv når deltakelsen er anonym. Observasjon kan derfor gi innsikt i hva mennesker faktisk gjør, hvordan de oppfører seg og hvordan de samhandler med andre i konkrete situasjoner.

Observasjon og feltarbeid kan også være verdifullt når du ønsker å forstå et fenomen slik det utspiller seg i sin naturlige kontekst. Ved å være til stede i miljøet der handlingene og samhandlingene faktisk finner sted, kan forskeren få øye på detaljer, rutiner og uformelle praksiser som deltakerne selv kanskje ikke tenker over eller ville nevnt i et intervju. Feltarbeid kan dermed gi en mer helhetlig forståelse av hvordan mennesker opplever, fortolker og skaper mening i hverdagen.

Hvis du for eksempel undersøker hvordan ungdommer oppfører seg på en fest, kan et intervju fortelle deg hvordan de selv beskriver festen. Observasjon kan derimot gi deg informasjon om hvordan de faktisk snakker, beveger seg, samarbeider, tuller, inkluderer andre eller reagerer på hverandre.

Triangulere?

Det er også fullt mulig, og i mange tilfeller veldig nyttig, å kombinere (også kalt triangulere) metodene intervju og observasjon. Du kan da for eksempel først observere en situasjon og deretter intervjue noen av deltakerne om hvordan de opplevde det som skjedde, eller du kan gå fra intervju til å observere hva deltagerne faktisk gjør når de er sammen.

Å kombinere intervju og observasjon gir et mer helhetlig bilde av fenomenet man undersøker fordi man både får vite hva folk sier, og kan se hva de faktisk gjør. Dette er typisk for etnografiske studier, som er studier der forskeren studerer mennesker, grupper og kulturer i deres naturlige miljø, ofte ved å bruke både observasjon og intervju.