Bruk av analyseskjema i kvalitativ forskning

Eksempel på hvordan man kan bruke Ung.no som datamateriale i forsking eller casemateriale i undervisning og vurdering.

Tid: 2-3 skoletimer på 45 minutter

Utstyr: Enten digitale eller utskrevne skjemaer elevene kan skrive i.

Introduksjon

På nettsiden ung.no kan unge få svar på spørsmål eller råd rundt bekymringer de har, fra kvalifiserte fagpersoner. Spørsmålene fra de unge innsenderne er formulert som en forklaring av situasjonen slik den unge ser den, inkludert tankene og følelsene innsenderen har rundt situasjonen, og kan dermed gi verdifull innsikt i de unge innsendernes livsverden. Tekstene er ferdig anonymiserte og man kan søke etter tema. Disse spørsmålene de unge har sendt inn, kan brukes som datagrunnlag i kvalitativ forskning om unges opplevelser. Tekstene kan også brukes som case i undervisning og i vurderingssituasjoner der elever skal anvende teorier eller modeller.

Dette undervisningsopplegget er særlig aktuelt i fagene samfunnskunnskap, psykologi og sosiologi og sosialantropologi, men kan også brukes som en forberedelse til kvalitativ forskning i andre fag.

Opplegget tar utgangspunkt i temaet «vennskap» med teoretisk forankring i behovspyramiden til Maslow og Meads speilingsteori. Målet er at elevene ser hvordan de kan systematisere funnene sine opp mot teoriene de skal bruke, ved hjelp av enkle skjema. Skjemaene tar utgangspunkt i grunnbegrepene i to teorier og kan relativt enkelt tilpasses til andre teorier og tema.

På ung.no finner man aktuelle spørsmål rundt det meste av det unge mennesker er opptatt av, så mulighetene for ulike tema for forskning og case til undervisning, er mange.

Inspirasjonen for opplegget er artikkelen «Eksistensfilosofi og kognitiv psykologi – En integrert forståelse», av Sigurd Hornnes Odden og Filip Torsvik, som var finalister i Holbergprisen i skolen i 2026. Filip og Sigurd skrev om fremtidsangst og utviklet og brukte analyseskjema for Søren Kierkegaards eksistensfilosofi og Aaron Becks kognitive modell. Om dere vil se hvordan skjemaer kan brukes i kvalitativ forskning i en Holbergartikkel, kan dere lese om Kierkegaard og Beck på side 5-9 i oppgaven og se hvordan elevene har brukt skjemaene på side 19-29.

Aktuelle læreplanmål

Samfunnskunnskap

gjøre rede for sosialisering og drøfte hvordan identiteten og selvfølelsen til ungdom blir påvirket gjennom sosialisering

Sosiologi og sosialantropologi

Finne og vurdere informasjon for å analysere faglige spørsmål og problemstillinger
vurdere samfunnsvitenskapelige teorier, metoder og tenkemåter, og bruke disse for å utforske sosiale og kulturelle fenomener og gjennomføre samfunnsfaglige undersøkelser
gjøre rede for og reflektere over sentrale begreper knyttet til sosialisering og reflektere over sosialisering som en livslang prosess

Psykologi

drøfte hvordan samspillet mellom arv og miljø har betydning for utvikling av personlighet, identitet og tilknytning

finne og vurdere informasjon for å analysere faglige spørsmål og problemstillinger

sammenligne, anvende og vurdere ulike vitenskapelige tilnærminger, teorier, perspektiver og metoder, og vurdere forskjellige forklaringer på psykologiske problemstillinger

Instruks til elevene:

1. Vi skal her øve på hvordan man kan bruke skjemaer for å systematisere funn og analysere ut ifra teorier i en kvalitativ analyse. Det valgte temaet her er «vennskap». Start med å lese om Maslow og Mead her:

Maslows behovspyramide

Positivt stress, av Maskot., NTB, Maskot. (https://ndla.no/image/49805). CC BY-NC 4.0.

Maslows behovspyramide er en teori om menneskelig motivasjon som ble utviklet av psykologen Abraham Maslow (1908-70). Teorien beskriver hvordan mennesker har ulike behov som påvirker tanker, følelser og handlinger. Behovene er delt inn i fem ulike nivåer. Maslow mente at de nederste, mest grunnleggende behovene må være dekket før mennesker kan fokusere på høyere behov.

Nederst i pyramiden finner vi fysiologiske behov, som mat, vann, søvn og andre nødvendige behov for å overleve.
Deretter kommer behovet for trygghet og stabilitet, som handler om sikkerhet, forutsigbarhet og beskyttelse.
På neste nivå finner vi sosiale behov, som vennskap, kjærlighet og følelsen av tilhørighet i grupper og fellesskap.
Over dette ligger behovet for anerkjennelse og selvrespekt, som innebærer å bli verdsatt av andre og å ha tro på egne evner.
Øverst i pyramiden finner vi selvrealisering, som handler om å utvikle sitt potensial, nå sine mål og bli den beste utgaven av seg selv.

Maslow kalte de tre nederste nivåene for mangelbehov (fysiologiske, trygghetsbehov og sosiale behov). Disse oppstår når man mangler noe og vil fungere som drivkrefter helt til behovet er dekket. De to øverste nivåene (anerkjennelse og selvrealisering) kalte han for vekstbehov. Disse kan aldri tilfredsstilles fullt ut.

Maslows behovspyramide kritiseres for å passe best for vestlig middelklasse der individualisme står sterkt. Selvrealisering vil kunne være mindre viktig i kulturer der fellesskap står høyere. I tillegg er modellen ikke så godt tilpasset moderne samfunn der de nederste nivåene ofte vil være dekket.

Kilder:

Fossum Svendsen, T. (2021) Psykologi 1. Aschehoug undervisning

Førland Erdal, S. og Granlund L. (2021) FOKUS Sosiologi og sosialantropologi. Aschehoug undervisning

Meads speilingsteori

Speiling, av Ringereide, R. A. (https://ndla.no/image/52715). CC BY-NC-SA 4.0.

Meads speilingsteori er en samfunnsvitenskapelig teori som forklarer hvordan menneskers selvbilde blir utviklet gjennom samspill med andre mennesker. Teorien ble utviklet av sosialpsykologen George Herbert Mead, som mente at vi lærer hvem vi er ved å se oss selv gjennom andres reaksjoner, omtrent som om tilbakemeldingene fra andre fungerer som et speil.

I denne prosessen er noen personer viktigere enn andre. Mead kalte disse signifikante andre, for eksempel foreldre, søsken, venner eller lærere. Gjennom positive og negative tilbakemeldinger fra disse personene danner vi oss et bilde av oss selv. Positive tilbakemeldinger kan styrke selvtilliten og få oss til å se oss selv på en positiv måte, mens negative tilbakemeldinger kan påvirke selvbildet i motsatt retning.

Mead mente også at mennesker stadig gjør en justering av selvbildet basert på hvordan de tror andre oppfatter dem. Hvis vi opplever at andre ser oss som flinke, vennlige eller pålitelige, vil vi ofte ta disse egenskapene inn i vår forståelse av hvem vi er. På denne måten utvikles identiteten vår gjennom samspill med mennesker rundt oss.

Selv om teorien ikke kan forklare alle sider ved menneskelig utvikling, er Meads speilingsteori fortsatt viktig for å forstå hvordan relasjoner og sosiale erfaringer påvirker selvbildet og identiteten vår.

Kilder:

Fossum Svendsen, T. (2021) Psykologi 1. Aschehoug undervisning

2. Les det innsendte spørsmålet under. Snakk i par om hva som kommer frem i spørsmålet. Spørsmålet er hentet herfra: Hvordan bryte opp et vennskap og lage nye venner? – Ung.no.

Hvordan bryte opp et vennskap og lage nye venner?
Jente, 14
Hei, jeg føler at jeg trenger nye venner, men jeg og vennene mine har vært venner veldig lenge, men de er ikke alltid like hyggelige mot meg, jeg vil gjerne bryte opp vennskapene, men jeg vet ikke hvordan, jeg vil også få nye venner, men når jeg både skal bryte opp 3 vennskap, og lage mange nye, kan det bli for mye for meg. Vennskapene jeg har nå er også veldig kontrollerende, og lar meg ikke gjøre noen ting med andre folk. Kan dere si meg hvordan jeg kan lage nye vennskap, og bryte opp noen?

3. Se gjennom skjemaene med eksempelsvar under. Eksempelsvaret tar utgangspunkt i det innsendte spørsmålet dere nettopp leste (Jente 14).

4. Jobb i par. Gå inn på https://www.ung.no/oss. Her finner dere spørsmålstekster ungdom har sendt inn. Spørsmålstekstene er gjerne utformet som en beskrivelse av en situasjon den unge står i, hva hen føler om situasjonen og så et spørsmål hen gjerne vil få råd om. Dere skal bare bruke spørsmålstekstene som er sendt inn som grunnlag, ikke svarene fra fagpersonene. Under «Søk i spørsmål og svar» skriver dere «vennskap». Bli enige om en innsendt spørsmålstekst som interesserer dere OG dere tenker er relevante i forhold til skjemaene læreren har sagt dere skal bruke.

5. Fyll inn i skjemaene i par, bruk og tid til å reflektere og begrunne. Vær oppmerksom på at tekstene dere analyserer gir begrenset innsikt. Dere kan gjøre antagelser om hva som er naturlig eller vanlig ut ifra det som beskrives i det innsendte spørsmålet, men vis da tydelig at dette er deres tolkning ved å bruke formuleringer som «det kan være at…», «ut i fra teorien vil personen da…», «det er nærliggende og tro at», «vi kan anta at…». Pass også på å ikke gå for langt i tolkningene og å være respektfulle ovenfor forfatteren av tekstene.

6. En og en: Skriv en kort konklusjon på et avsnitt for spørsmålsteksten dere har analysert. Reflekter omkring hva de to teoriene får dere til å fokusere på. Får dere mange av de samme svarene med de to teoriene? Hva er forskjellig? Kan de to teoretiske perspektivene utfylle hverandre og fungere sammen? Forklar.

7. Konklusjonen leses høyt i en storgruppe bestående av 2-4 par. Hver storgruppe velger en konklusjon de synes er god som skal leses opp i plenum. Teksten kan leses høyt av en annen enn de som har skrevet den om det er ønskelig.