Psykologi er et givende fag å forske i. Det er utallige temaer som er verdt å utforske med utgangspunkt i elevenes interessefelt. Jeg har hatt små forskningsprosjekt i psykologi i mange år og min erfaring er at elevene blir veldig engasjert i disse prosjektene, og vi har hatt meningsfulle samtaler rundt undersøkelsene deres. Jeg kjente etter hvert at jeg savnet en mer systematisk tilnærming til forskningen og søkte derfor om å få bli med på Holbergprisen i skolen.

Gjennom arbeidet med Holbergprisen i skolen fant jeg akkurat det jeg så etter, og mer. Jeg fikk på plass forskningsmetode, større forståelse for bredden i hva og hvordan elevene kunne forske i faget, hvordan de skulle skrive og hvordan jeg kunne vurdere arbeidet deres på en helhetlig og rettferdig måte.
Jeg har valgt å la mine elever forske og skrive rapport i grupper. De får da et felleskap for skrivingen og kan lene seg litt på hverandre gjennom ulike faser av arbeidet. Når elevene jobber i grupper, får læreren også færre oppgaver å forholde seg til og veiledning blir enklere, og både lærer og forskerkontakt får mer tid til hvert elevprosjekt.
Elvene melder om at prosessen har vært krevende, men veldig spennende og at de føler seg mye mer forberedt til høyere studier etter å ha vært gjennom opplegget. Forskerkontakten har minket avstanden til universitetet, elevene har øvd seg på å lese tekster for universitetsnivå og fått opplæring og god øvelse i hvordan skrive akademiske tekster for studier på bachelor- og masternivå. I tillegg har de lært mye om samarbeid og planlegging.
Læreplanen og forskning i psykologi
Kompetansemål i psykologi
- finne og vurdere informasjon for å analysere faglige spørsmål og problemstillinger
- sammenligne, anvende og vurdere ulike vitenskapelige tilnærminger, teorier, perspektiver og metoder, og vurdere forskjellige forklaringer på psykologiske problemstillinger
- I tillegg: Kompetansemål som er relevante ut fra hvilke tema og teorier elevene velger å fokusere på i forskningen sin
Overordnet del
- Under «Opplæringens verdigrunnlag» står det at skolen skal bidra til kritisk tenkning og etisk bevissthet. En forskningsartikkel gir elevene erfaring med dette knyttet opp mot forskning.
- Under «Prinsipper for læring, utvikling og danning», «Kompetanse i fagene», står det at elevene skal lære i kjente og ukjente omgivelser eller sammenhenger. Arbeidet med en forskningsartikkel er en sjelden mulighet til læring i ukjent sammenheng.
- Flere av de grunnleggende ferdighetene dekkes grundig gjennom forskningsprosessen, litt avhengig av hvilken forskningsmetode elevene velger.
- Mange skriver innenfor det tverrfaglige temaet «Folkehelse og livsmestring»
Temavalg
Lærere og elever må passe på at elevprosjektenes tema og problemstilling faller innenfor læreplanen i faget. Det er ikke så mange generelle, ferdighetsbaserte læreplanmål, så min tanke var og er at det er fint om elvene kan dekke minst et av de innholdsrelaterte læreplanmålene i sin oppgave i tillegg. Jeg har løst dette ved å kreve at elevene bruker psykologisk teori vi jobber med i faget, eller som er nevnt i læreboka. Læreboka er full av teorier, så det er mye å velge i.
Første året jeg jobbet med Holbergprisen i skolen, måtte elevene velge tema innen de to kapitlene vi jobbet med den våren. Dette gjorde at jeg kunne gjennomgå dette stoffet parallelt og det ble enklere å gi elevene råd rundt valg av teori, siden det var mindre å forholde seg til på en gang. Senere år kunne elevene velge tema og teorier fra hele boka/alle læreplanmål. Dette gav elevene enda større valgmuligheter, men krevde da enda litt mer av meg som veileder.
Eksempler på problemstillinger
- Opplever kvinner med ADHD endring i sosial mestring etter utredning og diagnose?
- Har praktisering av bønn en virkning på stressnivå og negative tanker hos muslimer?
- Finnes det noen sammenhenger mellom koffein og stress blant ungdommer i Agder?
- Hvordan henger skolestress og skjermbruk sammen, og hvilken betydning har dette for skoleprestasjoner hos ungdom?
- Hvordan tenker elever selv at stress påvirker skolepresentasjonen deres? -Er det forskjell på gutter og jenter? -Hvordan og i hvor stor grad forbereder elever seg til vurdering situasjoner? -Er det forskjell på klasser? (VG1, VG2, VG3)?
- Hvordan påvirker skjermbruk søvntid og søvnkvalitet hos barn og ungdom?
- Hva er det beste starttidspunktet på skolen for elevers søvnlengde? Ålesund videregående skole – Holbergprisen
- Hvilke mestringsstrategier fungerer best for å takle stress hos unge?
- Hvordan påvirker opplevd gruppepress og skolemiljø elevers holdninger til rus i videregående skole i Agder
- Hvorfor anvender studenter prestasjonsfremmende rusmidler? Dahlske videregående skole – Holbergprisen
- Hva påvirker og hvordan påvirkes den psykiske helsen til unge reindriftsutøvere? Samisk videregående skole og reindriftsskole – Holbergprisen
- Samhold etter en katastrofe: En undersøkelse av samholdet i Gjerdrum etter leirskredet i 2020. Hvordan har lokalsamfunnet i Gjerdrum konkret blitt påvirket av skredet, og hvilken effekt katastrofen har hatt på samholdet over tid? Hva kan forhindre at det oppstår konflikt etter en krise? Lillestrøm videregående skole – Holbergprisen
- I hvor stor grad og hvordan kan deltagelse i Furry-miljøet bidra til identitet, tilhørighet og selvrealisering hos personer som identifiserer seg som furries?
- Hvordan påvirker gaming unge mennesker i deres dagligliv?
- Hva tenker ungdom i Norge i dag om selvdisiplin? Og hvordan ser norsk ungdom på selvdisiplin sammenlignet med voksne oppdratt i tidligere generasjoner?
- Hvordan kan Aaron Becks kognitive modell og Søren Kierkegaards eksistensfilosofi bidra til en integrert forståelse av unges fremtidsangst? Arendal videregående skole – Holbergprisen
- Hvordan blir man påvirket av å gi andre komplimenter?
- Kan enkle manifestasjonsøvelser påvirke hverdagen positivt og hjelpe mot negative tanker?
- Hvordan påvirker samvær med hest ungdommers mentale helse, målt gjennom PERMA-modellen?
- Hva skjer når personene under 22. juli-terrorangrepet møter på krisen? Hvordan er etter-effekten av hendelsen?
- Hvordan kan opplevelser av rasisme påvirke ungdoms psykiske helse og føre til livskriser eller traumatiske kriser?
- Vold i hjemmet- en psykodynamisk analyse av «Shirog- jenta jeg en gang var» -Hva er konsekvensene av å leve med vold i hjemmet? -Hvordan bruker hun forsvarsmekanismer til å komme seg gjennom vanskelige erfaringer? -Hvordan kan det å leve med vold forme hennes forståelse av trygghet og tillit?
- Hvordan kan tilknytningsteori forklare atferd til individer som har utøvd vold?
- Hvordan opplever ansatte ved krisesenter og rusinstitusjon at arbeid med mennesker i krise påvirker deres psykiske helse, og hvilke mestringsstrategier og støttesystemer bidrar til å håndtere denne belastningen?
- Hvordan opplever pensjonister i Arendal at barndommen har påvirket deres identitet og personlighet?
- Hva tenker ungdommer i Arendal rundt spørsmål om klima og sine bærekraftige valg, og hvordan begrunner de dette?
- Hvordan påvirker inngrupper og motetrender på sosiale medier unge kvinners klesstil og identitet?
- Hvilke forskjeller finnes det mellom gutters og jenters syn på kjærlighet i videregående skole?
- Hvordan har sosiale medier og datingapper endret dating og kjæresteforhold hos unge i Agder?
- Hvilke partnerpreferanser har unge i Agder i dag?
- På hvilken måte representerer den satiriske serien Cunk on Earth menneskers tankegang og Dunning-Kruger effekten?
Forskningsmetode
Kvalitativ metode
I psykologi har vi mange muligheter når det kommer til forskningsmetode. Når det gjelder kvalitativ metode, er det mange elever som gjennomfører semistrukturerte intervju. Jeg har bedt elevene jobbe grundig med intervjuguider, samlet dem inn, gitt tilbakemelding på dem og så godkjent dem før de har kunnet gå i gang med intervjuene. Etterpå har elevene transkribert intervjuene.
Jeg har også gode erfaringer med å få elevene til å systematisere funnene fra intervjuene i skjemaer basert på temaer fra teoriene, tidligere forskning og mønstre som oppstår under intervjuene. Slike skjemaer kan være en god måte å få oversikt over det innsamlede materiale på, sikre en systematisk tilnærming og solid forankring i teori og/eller tidligere forskning. Disse skjemaene kan gjerne legges som vedlegg i oppgaven for å styrke undersøkelsens etterprøvbarhet og vise hvordan eleven har tenkt når de har jobbet med analysen. Når funnene er systematisert i skjema, formuleres de i avsnitt under hovedtemaer. Funnene må deretter tolkes i lys av teori og tidligere forskning.
Noen elever gjennomfører tekstanalyse med utgangspunkt i teori. Dette blir ofte veldig spennende oppgaver! Noen har brukt biografier, romaner, tekstsamlinger eller tv-serier og analysert disse ut ifra for eksempel Freuds teorier om barndommens betydning og forsvarsmekanismer, eller Cullbergs kriseforløp. En fordel med å bruke denne typen ferdige tekster er at de allerede er tilgjengelige, data trenger ikke samles inn og de er skrevet av profesjonelle aktører som har valgt å publisere sitt arbeid. Anonymisering er derfor ikke nødvendig. Elevene bør imidlertid være forsiktig med å bruke innlegg på sosiale medier og lignende som ikke er skrevet av profesjonelle aktører. Om en bruker slike, må i alle fall personvern ivaretas grundig. Sigurd Hornnes Odden og Filip Torsvik brukte spørsmålstekster fra Ung.no for å undersøke unges fremtidsangst i lys av Beck og Kierkegard. Ung.no har en stor mengde ferdig anonymiserte spørsmålstekster skrevet av unge, som er søkbare etter tema. Dere kan finne et undervisningsopplegg med eksempel på hvordan analyseskjema kan brukes på spørsmålstekster fra ung.no her.
I arbeidet med kvalitativ analyse kan tanker og metoder fra hermeneutikk og diskursanalyse være nyttige. Elevene kan gjerne benytte en av disse retningene i sitt arbeid og presentere dette i sin metodedel.
Kvantitativ metode
Når det gjelder kvantitativ metode, er spørreskjema temmelig utbredt. Dette er en god metode for å skaffe data fra mange informanter og det er veldig tilgjengelig om elevene bruker Google Forms. Spørreskjemaene kan enkelt deles med mange, med lenke eller QR-kode i for eksempel klasser eller på sosiale medier, og elevene får ut ferdige, flotte søyle- og kakediagram. Ofte finnes det relevant tidligere forskning på SSB, Ungdata eller ESS, der elevene kan finne kategorier og gode spørsmål. Den tidligere forskningen kan også brukes i teori- og analysedelen av oppgaven.
Jeg pleier å be elevene sende meg spørreskjemaet og gi tilbakemelding på dette, før de prøver det ut i psykologi-klassen og får tilbakemelding fra de andre elevene på uklarheter, feil og mangler. Elevene gjør så de siste tilpasningene, og det er klart til å sendes ut til informantene deres. Det er viktig at elevene oppretter skjema som muliggjør korrelasjon, altså at de ulike svarene kan kobles sammen. “Er det flest gutter eller jenter som opplever skolestress før prøver?” “Av de som opplever lite skolestress, hvilke mestringsstrategier ser ut til å være mest vanlig?”
Om elevene bruker spørreskjema som forskningmetode, må en være oppmerksom på at forskningsspørsmålet ikke bør fokusere på kausalitet. Spørreundersøkelser er gode på å avdekke korrelasjon, men gir lite kunnskap om hva som fører til hva. En annen svakhet med metoden er at analysen fort kan bli litt enkel og oppramsende om elevene ikke får en grundig innføring i statistikk, eller har dette med seg fra et annet fag.
Nyttige ressurser for statistisk analyse
- Innføring i statistikk: Statistikk – Matematikk 2P – NDLA
- Hvordan bruke statistikk i kvantitativ forskning: Analyse og drøfting av kvantitative data – Sosiologi og sosialantropologi – NDLA.
- Kalkulator til utregning av statistisk signifikans mm: Social Science Statistics – Free Statistics Calculators.
En annen kvantitativ metode som er tilgjengelig for psykologi, er eksperiment. Elever kan for eksempel måle puls for å sjekke stress i ulike situasjoner, gjennomføre kognitive tester for å sjekke virkning av frokost eller søvn på kognitive ferdigheter, eller la ulike testpersoner prøve ulike mestringsstrategier og be dem rapportere inn sine erfaringer. Selvrapportering av erfaringer fra eksperiment kan gjennomføres som et kvantitativt spørreskjema, eller som åpen tekst som analyseres kvalitativt.
Teori/fagstoff
- Som allerede nevnt er lærebøkene fulle av teorier som egner seg i teori- og analysedelen av oppgavene. Jeg har hatt gode erfaringer med alle disse:
- Narrativ identitetsteori av Per-Einar Binder
- Evolusjonspsykologiske teorier, blant annet Buss
- Freuds teori om barndommens betydning, indre psykiske konflikter og forsvarsmekanismer
- Eriksons psykososiale teori
- Eksistensiell filosofi/psykologi: Kierkegaard
- Tajfel og Turners sosiale identitetsteori
- Dwecks lærende og låste tankesett
- Tilknytningteorier som Erikson og Ainsworth
- Trekkteori om personlighet: Femfaktormodellen
- Gardners intelligensteori
- Klöckners miljøatferdsteori
- Kunnskapsstoff om ungdomshjernen
- Maslows behovspyramide
- Meads speilingsteori
- Festingers sosiale sammenlikningteori og kognitiv dissonans
- Piagets kognitive skjema
- Cullbergs kriseinndeling og kriseforløp.
- Zubin: Stress og sårbarhetsmollen
- Deci og Ryans selvbestemmelsesteori
- Banduras Self efficacy
- Antonovskys opplevelse av sammenheng og Frankls tre grunnleggende verdier
- Lærestoff om mestringsstrategier
- Positiv psykologi: Seligman, Maslow og Csikszentmihalyi
Etikk
Bevissthet rundt etiske hensyn blir viktig i psykologi, siden vi ofte forsker på personlige og sensitive tema. Dette er særlig aktuelt om vi henter inn egne data i form av spørreskjema, intervjuer, selvrapportering, observasjon eller bruk av tekster på internett som ikke er skrevet av profesjonelle aktører eller offentlige personer.
Etiske hensyn starter med personvern. Dataene må være anonymisert for å sikre at deltagerne i undersøkelsene ikke er gjenkjennelige. Dette kan kreve mer enn å fjerne eller endre navn. Dersom en spørreundersøkelse er gjennomført i VG2 på en skole, kan et sitat fra utfylt svar føre til spekulasjoner rundt hvem dette er dersom det skiller seg ut. Dersom datamateriale er stort eller mer spredt geografisk, blir dette mindre aktuelt. I en kvalitativ undersøkelse med semistrukturert intervju hadde for eksempel noen av mine elever oppgitt alder på intervjuobjektet, i hvilket område hun vokste opp og at hun mistet faren sin som femåring. Dette vil gjøre det mulig for folk som kjenner henne, å tenke seg frem til hvem hun er. Deltageren kan ha oppgitt informasjon i undersøkelsen som hun ikke ville ha delt med sine naboer og bekjente, og det er viktig at det respekteres og at hennes privatliv ivaretas.
Videre er det et generelt prinsipp at deltagerne ikke skal påføres noen form for skade, inkludert stress eller negativt selvbilde. Forskning i psykologi dreier seg ofte om sensitive tema som kan være belastende for deltagerne å snakke om, eller det kan dreie seg om sårbare individer som må vernes. Dette gjorde for eksempel at Vilde Seip Frydenlund, som ville intervjue ME-syke, måtte la deltagerne svare skriftlig, eller la noen nær dem gjennomføre intervjuet, over flere dager, da et sammenhengende fysisk intervju med en fremmed ville bli for belastende for flere av dem. Noen problemstillinger lar seg kanskje ikke undersøke fordi de kan påføre stress eller annen belastning på deltagerne. Da må problemstillingen eller metoden endres. Kanskje kan eleven bruke tekstanalyse av ferdige tekster i stedet, for å undersøke det samme temaet?
Deltagere i forskning skal alltid informeres om undersøkelsens formål, prosedyre og bruk og lagring av data, så langt som mulig. Dette ivaretas på en god måte ved hjelp av et informasjonsskriv og samtykkeskjema. Deltagere under 16 år bør i tillegg ha underskrift av foreldrene. Deltagerne skal ha rett til å trekke seg når som helst i løpet av prosessen. Om dataene allerede er samlet inn, må disse slettes og ikke brukes i rapporten.
Vurdering
Vurdering av en forskningsoppgave i psykologi byr på noen utfordringer i og med at få av læreplanmålene retter seg spesifikt mot forskning og skriving som ferdighet. Min tanke er derfor at elevene må dekke minst ett kompetansemål og at kunnskap om og bruk av teorien de har valgt, må telle tungt i vurderingen. Jeg informer gruppene om at det er viktig at hvert medlem på gruppa skriver om teori, enten i teoridelen eller analysedelen, eller helst begge. Mange grupper løser dette ved at hver elev har sin teori de presenterer og så analyserer ut fra.
Som tidligere nevnt, har jeg også latt elevene skrive i grupper, men samtidig har jeg tenkt at det er viktig at elevene får individuell karakter siden dette er vårsemesteret i et avgangsfag. Dette har jeg løst ved at elevene skriver sitt navn over hver del de har skrevet, enten som del av overskriften på et delkapittel, eller over avsnittet. Deretter har jeg vurdert hver elevs arbeid for seg og notert hvilke tema de har skrevet om. Elevene står bare ansvarlig for de delene de selv har skrevet. Dette gjør at karakteren virker mer rettferdig da det ikke ødelegger når noen på gruppa gjør slett arbeid, og de som jobber hardt, får mulighet til å utmerke seg uten å skrive oppgaven for hele gruppa. Etter innlevering av oppgaven, har jeg hatt samtaler med gruppa der vi snakker om prosessen og elevene redegjør for teoriene de har brukt og knytter disse opp mot funnene sine. Denne samtalen gir meg god innsikt i hva elevene egentlig har skrevet selv (uten for mye bruk av KI), hvem som egentlig har skrevet hva og hva de har skjønt. Jeg hører den enkelte elev med utgangspunkt i de temaene som hen har oppgitt at hen har skrevet i rapporten, og fokuserer særlig på fagstoffet i psykologi for å sikre tydelig forankring i læreplanen. Jeg lar samtalen telle 50% og artikkelen 50% av karakteren. I tilfeller der en elev har lite faglige bidrag i artikkelen, gir jeg hen mulighet til å vise faglighet i samtalen. I tillegg til artikkelen har jeg én skriftlig og én valgfri skriftlig eller muntlig, prøve i siste semester. Disse utgjør til sammen standpunkt, i tillegg til første semester og kompetanse vist i timene.
Kilder og videre lesing
Jacobsen, D. I. (2022) Hvordan gjennomføre undersøkelser? – Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Cappelen Damm Akademisk
Johannessen, A., Tufte, P.A. & Christoffersen, L. (2025). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 7. utgave. Abstrakt forlag.
Metodeguiden. Hermeneutikk. Hentet 19.11.2026 fra https://www.metodeguiden.no/kvalitative-tilnerminger/hermeneutikk
Lærerressurser
Sist endret:
Publisert:
Skrevet av:
