Akademisk skriving

Et kjennetegn ved akademisk skriving er at språket må være utvetydig. Når man skal fremstille komplisert fagstoff for en leser, så må man sørge for at det er minst mulig rom for misforståelser i teksten. Når vi snakker til en mottaker rett foran oss, så kan vi supplere og forklare hvis det er uklarheter i fremstillingen, men når vi skriver, er det ofte stor avstand til mottakeren, og teksten må bære budskapet helt selv.

Fagspråk

For at fagskriving skal kunne gjøres mest mulig presis, så bruker vi et fagspråk som tilhører det aktuelle fagfeltet. Dette fagspråket må man ha kjennskap til før man går i gang med å skrive en forskningsrapport. Når du skal skrive om ditt valgte emne, må du bruke begrep som hører til fagspråket i faget ditt. Det beste stedet å gå til for å få oversikt over dette, er som regel læreboken. I den har du en sikker kilde til alle fagbegrepene du trenger.

Objektivitet

Når man skriver vitenskapelige tekster, er det alltid et mål å gjøre fremstillingen mest mulig objektiv. Både språket og innholdet skal basere seg på empiri og vitenskapelig metode. Likevel vet vi at man aldri vil kunne være helt objektiv. Når du skriver, tar du for eksempel subjektive valg om hva du skal ha med og hva du skal utelate. Du velger hvilke ord du skal bruke og hvordan du skal fremstille resultatene dine. Det er viktig at du er bevisst på alle valgene du tar, for å få fram budskapet ditt.

Å være objektiv betyr ikke nødvendigvis at du som forsker må være “usynlig”. Det kan ofte være en fordel om du lar stemmen din høres, og at du bruker dine egne erfaringer for å nå fram til leseren. William Thomas Middelthon vant førsteprisen i Holbergprisen i skolen i 2016 med et prosjekt der han brukte deltakende observasjon som metode, og dermed inkluderte sine egne erfaringer i det innsamlede materialet. Mange elevforskere tar utgangspunkt i sin egen virkelighet når de velger tema, som elevene fra Ålesund vgs gjorde i sitt forskningsprosjekt om ungdommer og søvn: Hva er det beste starttidspunktet på skolen for elevers søvnlengde?

En tolkning vil alltid være noe subjektiv, men det betyr ikke at kunnskapen den gir, ikke er vitenskapelig. I litteraturforskningen er man alltid bevisst på subjektiviteten, slik som elevfinalist Sverre Stalsberg påpeker i sin rapport “Hvorfor er kriminallitteratur underholdende?” fra 2022.

“Når det er sagt, kan den uansett gi en pekepinn på hva som er vanlige metoder for å skape spenning i dag basert på min egen tolkning. Det vil følgelig være en viss usikkerhet rundt resultatene, siden jeg ikke er ekspert i noen av temaene jeg undersøker, og andre vil kunne trekke litt ulike konklusjoner enn det jeg har siden de har en annen forutgående forståelse.” (s. 17)

Dette gjelder ikke bare teksttolkning, men også når man f.eks. skal tolke resultater fra en spørreundersøkelse. Det er viktig at man er bevisst på sin egen rolle og muligheten for bias både i gjennomføringen og analysen.

Det har lenge rådet en oppfatning om at bruken av pronomenet jeg bryter med målet om å være objektiv. Men i dag ser man en mer utbredt bruk av jeg, særlig i samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag. I stedet for å oppfatte dette som tegn på subjektivitet, ser man heller at en synlig forfatter kan være med å løfte fram viktige poeng. I denne videoen kan du høre mer om hva det betyr å skrive “med egen stemme”.

Kildehenvisninger

Å skrive akademisk betyr også å alltid vise redelighet når man henter informasjon fra andre. Forskning foregår aldri i et vakuum. Vi støtter oss på hva andre forskere har gjort før oss. Men når vi låner, må vi tydelig vise hvor vi henter det fra. Kildebruken må være etterrettelig. Det er mange måter å gjøre dette på, ulike referansestiler man kan velge å bruke. Hensikten med alle disse oppskriftene er å gi leseren nok informasjon til at de selv kan finne fram til kildene og sjekke påstandene dine. Samme hvilken referansestil du velger, så krever alle at du informerer om hvilken kilde du henviser til, hvem som står bak den og hvor man kan finne den.

Det er ingen krav om å bruke en bestemt referansestil i Holbergprisen i skolen, men juryen krever at du er konsekvent. Velg en oppskrift og hold deg til den gjennom hele teksten. I Referansestiler | Søk & Skriv finner du maler for flere ulike referansestiler, eller hvis dere, som mange videregående skoler i Norge, har valgt APA som ønsket referansestil, er også APA 7th – Kildekompasset et fint sted å hente hjelp. Bruk tid på å gjøre det riktig helt fra starten av, så lærer du det fort. Ved å føre opp alt du leser når du setter deg inn i temaet helt fra første dag, så sparer du deg selv for mye arbeid på slutten. Det kan være vanskelig å finne tilbake til en tekst du leste for mange uker siden, når du oppdager at du får bruk for den.

Skriving er en prosess

“Skrivingen” pågår hele tiden, også når du ikke sitter der med pennen din eller trykker på noen taster. Hjernen lærer og jobber hele tiden. Du utvikler deg i den perioden prosjektet pågår, og derfor er du ikke den samme når du leverer inn arbeidet ditt, som da du startet. Derfor må du hele tiden gå tilbake i skrivingen og endre og tilpasse, skape rom for det nye du har lært eller forstått. Kanskje vil det i selve skrivingen, som Brinch og Askeland påstår, “utvikles en kreativitet som bidrar substansielt til å skape verdifulle nye innsikter” (Jørgensen, I.B. og Askeland, N. (2019) s.24). På den måten kan skrivingen bli en del av forskningsprosessen. Eller som Anders Johansen uttrykker det:

“Det er gjennom strevet med ord og setninger at vi utvikler vårt kjennskap til saken. Det er gjennom utformingen av teksten, i stort og smått, at vi klargjør våre inntrykk, forlenger våre tankerekker, organiserer oppdagelsen av stoffet.”

Johansen, A. (2018) s.16

Samme hvilken sjanger, stil, form og struktur man velger seg, så er skriving en kreativ prosess. Man bruker kreativiteten sin når man velger språk og stil, selv om det i akademiske tekster ligger noen forventninger til hvordan det “pleier å gjøres”. Du skal uansett skrive en tekst hvor du forsøker å fenge leseren. Det betyr at du må benytte deg av retoriske virkemidler som når inn til mottakeren din.

Gjennom prosessen må vi hele tiden gå tilbake til spørsmål som hvorfor vi skriver og hvilket mål vi har med skrivingen, i tillegg til å hele tiden gå tilbake til problemstillingen vår for å sikre at vi holder oss “til saken” og ikke har for mange avsporinger.  I denne videoen kan du høre professor emerita i religionsvitenskap Anne Ingvild Sælid Gilhus fra UiB forklare hvordan hun jobber med å revidere tekstene sine.