Å forske på sosial klasse

Som tigger tilhører du en lav sosial klasse. Ikke bare mangler du økonomisk kapital, men du mangler også makt og status, og du har et begrenset mulighetsrom for å påvirke egne livsvilkår. Kilde: Alex Proimos, CC BY 2.0, via Wikimedia Commons

Hvordan forstå og forske på klasse? Når oppsto begrepet, og hvordan kan vi bruke begrepet i forskning i dag? Hva inngår i begrepet “sosial klasse” og hva kan vi undersøke gjennom det? Hva vil det si å anlegge et klasseperspektiv i forskningen? 

Hva er sosial klasse? I Norge var det historisk sett få store gods og mange små selveide gårder. Vi har fremdeles mindre sosiale forskjeller enn de fleste andre land. Vår egalitære kultur og våre likhetsidealer kan få oss til å tro at posisjon og ressurser ikke har noe å si for ens muligheter i livet i Norge. Men ulike posisjoner i samfunnshierarkiet har stor betydning for våre erfaringer og muligheter. Folk i ulike samfunnsposisjoner inngår på forskjellige måter i ujevne relasjoner med hverandre. Noen tjener penger på andres arbeid, noen blir lyttet til når de snakker, og noen får flere gode muligheter i livet enn andre. For å undersøke og forstå slike fenomener har begrepet sosial klasse vært sentralt i samfunnsvitenskapene helt siden midten av 1800-tallet.  

Karl Marx og Max Weber

Begrepet sosial klasse ble gjort kjent av den tyske sosiologen Karl Marx (1818-1883). Marx var ikke bare samfunnsforsker, men også aktivist. Han ønsket å inspirere arbeidere til organisert kamp mot elendige lønns- og arbeidsforhold. Marx mente at de som kun hadde sin egen arbeidskraft å selge, var en egen klasse, og at disse ble utnyttet av kapitalister (dvs. eiere av eiendom og produksjonsmateriell) som «tilranet» seg overskuddet fra deres arbeidsinnsats.  

Den andre grunnleggeren innen forskning på sosial klasse, er Max Weber (1864-1920). Weber mente klassebakgrunn og klasseposisjon var avgjørende for folks «livssjanser», men at det ble altfor enkelt å se samfunnet som delt i to, med arbeidere på den ene siden og kapitalister på den andre. Weber mente man måtte bruke mer fingraderte skalaer av sosial lagdeling (stratifikasjon) om en skulle forstå ulikhet i livssjanser. Han påpekte også at det tross alt foregikk en del «flyt» og «samhandling» på tvers av ulike sosiale lag, blant annet ved at folk fra ulike klasser omgås eller til og med gifter seg med hverandre.

Sosial mobilitet 

Både i jordbrukssamfunn og i det tidlig industrielle samfunn var det lite sosial mobilitet. Sønner og døtre gikk inn i lignende typer arbeid og lignende samfunnsposisjoner som sine fedre og mødre. Etter hvert som stadig flere har tatt mer utdanning og arbeidsmarkedet har endret seg enormt, har det imidlertid skjedd store endringer, særlig for kvinner. Men også i Norge foregår det fremdeles stort sett såkalt kort-distanse sosial mobilitet. Det vil si at det er lite mobilitet fra topp til bunn, og likeså fra bunn til topp i samfunnshierarkiet, enten det gjelder inntekt, utdanning og yrkesposisjoner. Det forekommer selvsagt at barn av ufaglærte (for eksempel en bussjåfør og en renholdsarbeider) blir advokat eller tar doktorgrad, men det skjer betraktelig oftere for dem som selv kommer fra en akademisk familie. Her er det viktig å påpeke at det ikke nødvendigvis er slik at en har det bedre jo høyere opp i samfunnets hierarkier en kommer. Likevel vil høyere inntekt, utdanning og yrkesposisjon i gjennomsnitt ofte gi en selv og sine barn det vi med Weber kan kalle bedre «livssjanser».

Sosial klasse som relevant begrep i dag 

På 1980- og 90-tallet var det en del som mente at klasse-begrepet var klart for historiens skraphaug. Men inspirert særlig av den franske sosiologen Pierre Bourdieu (1930-2004) har klasse i årene fra 2000-tallet og frem til i dag igjen blitt et sentralt forskningstema. Bourdieu understreker at klasse ikke bare handler hvor mye penger folk har, men også hva de bruker pengene sine på. For å få visse typer jobber må du oppleves å «passe inn» ved bruke en viss type klær, snakke på en viss måte, og ha en viss type kropp.

Hvordan definere sosial klasse? 

Det er ikke noe fasitsvar på hvordan man skal definere sosial klasse. Faktisk regnes det for å være et av de mest omstridte begrepene i samfunnsvitenskapene. Klasse blir i dag målt på en rekke ulike måter, både ut fra utdanningsnivå, ut fra inntekt, og basert på typiske posisjoner for ulike yrkesgrupper i arbeidslivet. Å bruke klasse som et samfunnsvitenskapelig begrep er i dag noe ganske annet enn å mane til politisk mobilisering på den måten Marx gjorde. 

Begrepet sosial klasse handler om at sosiale posisjoner gir folk ulike fordeler og ulemper i livet. Helt siden starten har det blitt brukt til å rette oppmerksomhet mot sammenhenger som ellers stort sett blir tatt for gitt, det vil si at de oppfattes som så «naturlige» at de ikke blir lagt merke til. Klassebegrepet er en inngang til å forstå hva ulikhet i ressurser betyr for folks erfaringer og muligheter. Ved å anlegge et klasseperspektiv kan en observere forhold som fort blir oversett om man bare bruker økonomiske mål på ulikhet. Penger er ikke alt, og noens fordeler kan være andres ulemper. Et klasseperspektiv retter oppmerksomhet mot betydningen av hvem som tjener penger på andres arbeid, hvem som bestemmer over hvem, hvem som utstråler at de er vant til å bli lyttet til, og hvem som opplever å få status og anerkjennelse.  

Oppsummering:

  • Klasse er en kategori som vi kan plassere folk i, ut i fra hvor de står i samfunnshierarkiet med tanke på posisjon, status og tilgang til ressurser.
  • Noen forskere foretrekker begrepet “sosial lagdeling”.
  • De tyske tenkerne Karl Marx og Max Weber har vært sentrale i å identifisere og definere klassebegrepet som relevante forskningskategorier.
  • Sosial mobilitet er et sentralt begrep for klasseforskningen og betegner hvorvidt det er mulig å bevege seg mellom klasser i løpet av et individs levetid, eller generasjoner.
  • Sosiologen Pierre Bourdieu har vært sentral i å revitalisere klasse som relevant begrep for vår tid.
  • Definisjonene og bruksområdene for begrepet “klasse” er omstridt, men handler grunnleggende sett om at sosiale posisjoner gir folk ulike fordeler og ulemper i livet.

Litteratur og kilder

Flemmen, M. P. (2020). Om hva klasse er, og hvordan det virker. Sosiologisk tidsskrift (1) https://doi.org/10.18261/issn.1504-291X-2020-01-09