Forskningsetikk: Redelighet

Å referere til andres arbeid er viktig for å unngå intellektuelt tyveri og for forskningens etterprøvbarhet. Illustrasjon: Colourbox.com / Pch.vector

At forskningen er redelig, er viktig for tilliten til forskningen. Tillit til måtene vi produserer kunnskap på, er avgjørende for at ny kunnskap skal nå ut og bli tatt i bruk.

At forskningen er åpen, redelig og etterprøvbar er viktige etiske prinsipper som gjelder all forskning, i alle fag. Er forskningen din åpen, redelig, og etterprøvbar? I denne teksten forklarer vi hva som ligger i disse begrepene, slik at du kan vurdere din egen forskning og se hvilke idealer du bør etterstrebe.

Åpen

En del av det å være forsker er å inngå i et kunnskapsfellesskap med andre. Et grunnprinsipp ved forskning er at den skal komme menneskeheten til gode. For å gjøre det, må den være åpen og tilgjengelig for andre. Prinsippet om åpenhet kan i visse tilfeller komme i konflikt med opphavsretten. Et eksempel på dette kan være patentrettigheter. For forskere betyr åpenhet at både innsamlede data og resultater i hovedsak skal gjøres tilgjengelig for andre.

I humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag gjør vi sjeldent den slags oppfinnelser som kan patenteres, men opphavsretten står likevel sterkt. Det betyr at vi må være nøye med å referere. Les mer om dette nedenfor.

Redelig

En måte å ivareta opphavsretten på innen de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene, er å følge strenge regler for kildehenvisning og kreditering. Dersom man gjør et godt forskningsarbeid, bygger man uten unntak på andres arbeid. En del av det å forske, handler også om å sette seg inn i det andre har tenkt og forsket på før deg.

Selv om kunnskapen man henter fra lærebøker og nett-leksikon kan virke som opplagt kunnskap i én forstand, er formuleringene, fremstillingen av stoffet, sammensetningen av opplysninger, resultatet av noens åndsarbeid. Å referere er derfor ikke bare redelig, men forhindrer også intellektuelt tyveri.

Usikker på når og hvordan du skal referere? Les mer her.

Etterprøvbar

Den andre grunnen til at det er viktig å ha tydelige kildehenvisninger, er at forskningen skal være etterprøvbar. I naturvitenskapene betyr det at man skal kunne lese seg frem til hvordan et eksperiment har blitt utført, sette opp eksperimentet på samme måte, og deretter gjøre eksperimentet om igjen og, optimalt sett, få samme resultat.

I de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene betyr det at en annen forsker, eller dem som skal vurdere forskningen din, skal kunne finne den kunnskapen du bygger på og sjekke at den virkelig sier det du hevder. Eller sjekke at de kildene som din kilde bygger på, er troverdige og sannferdige.

Man skal altså kunne etterprøve informasjonen forskere fremsetter. Dette er med på å ivareta tilliten til forskning og det akademiske samfunnet. Det er derfor det også er lurt å inkludere vedlegg med statistikken eller intervjuguide når man har brukt samfunnsvitenskapelige metoder for innsamling av datamateriale. Ellers kan det være vanskelig for juryen å etterprøve forskningsresultatene.

Eksempel: Referanse

Å referere til andres arbeid er viktig for å unngå intellektuelt tyveri og for forskningens etterprøvbarhet.

Det vil si at hvis jeg vil hevde at i Ibsens Et dukkehjem kaller Torvald sin kone Nora for en “sanglerke”, hjelper det ikke at jeg sier det står på side 6., med mindre jeg tilføyer at det gjelder den Historisk-kritiske utgaven, i elektronisk versjon, funnet på ibsen.uio.no.

Referansen vil se slik ut i APA7:
Ibsen, Henrik, 1879, Et dukkehjem,

Litteratur og kilder

Forskningsetiske retningslinjer for sammfunsfag og humaniora, 2021 (2023): https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/hum-sam/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-og-humaniora/