Velkommen som forsker!

Illustrasjon av person som leter etter steiner i en gruve.
I oppstartsfasen av et forskningsprosjekt kan avstanden ofte være kort fra idétørke til idéoverskudd. Hvordan velger du et tema eller en avgrensing for problemstillingen når alt du leser om er nytt og spennende og relevant? Illustrasjon: Sissel Ringstad/Farsott AS

Velkommen som forsker! Forskning foregår på litt ulike måter i ulike fagfelt. Denne forskningsressursen gir deg en grunnleggende innføring i hvordan du kan forske i samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag, inkludert jus og teologi.

Med humanistiske og samfunnsvitenskaplige fag mener vi de fagfeltene som tradisjonelt hører hjemme på de humanistiske og samfunnsvitenskaplige fakultetene i det tradisjonelle universitetssystemet. Her hører litteratur- og språkfagene hjemme, historie, filosofi og kulturstudier, og også jus og teologi. Her finner man også sosiologi, sosialantropologi, samfunnsøkonomi, sammenlignende politikk og andre fag som studerer menneskelige samfunn.

Forskning er å systematisk innhente informasjon ved hjelp av metode, og å systematisere og kommunisere denne nye kunnskapen. Forskning er altså kunnskapsproduksjon.

I denne nettressursen vil vi gi deg en innføring i de ulike delene av en kunnskapsproduksjonsprosess i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, som du kan bruke som et sted å begynne; som en veileder underveis; som et sted å hente ideer; og et sted for å få tips om mer informasjon og litteratur.

Sammen med læreren din og forskerkontakten vil dette gi deg redskapene du trenger for å gjennomføre forskningsprosjektet ditt.

Forskningsprosessen

Forskningsprosessen er hele prosessen fra du får en idé til du sitter med et ferdig produkt, altså en artikkel, eller en forskningsrapport, eller i noen tilfeller en bok.

En forskningsprosess har mange ulike stadier og elementer. I en forenklet versjon kan vi si at det handler om å få en idé eller komme på et spørsmål, og deretter finne ut hvordan du kan besvare spørsmålet, gjennomføre det, og deretter formidle prosessen skriftlig.

I virkeligheten er en forskningsprosess ofte mye mer kaotisk og uoversiktlig enn som så, og det kan til og med være vanskelig å vite hvilken del av prosessen man befinner seg i.

Noen foretrekker å lese seg opp på et emne før de setter i gang, andre opplever at de må vite i alle fall litt om hvordan de selv har tenkt å gå frem før de har nytte av å lese litteratur om emnet.

Erfarne forskere kjenner gjerne fagfeltet sitt og dessuten hvordan de selv jobber best, og kan i stor grad forutsi hvordan prosessen blir.

For ferske forskere er det å finne ut hvordan de selv jobber og hvordan deres forskningsprosess ser ut, en like stor del av jobben som det å faktisk lære seg noe nytt om et emne, nye metoder og å fullføre. Dette kan være en krevende øvelse, men alle erfarne forskere har vært ferske, så her gjelder det å ha tillit til at prosessen vil gi verdifulle resultat, både for deg personlig og for kunnskapssamfunnet du er en del av.

Metode

Metode kommer fra gresk, methodos, og betyr systematisk fremgangsmåte. Vi bruker ordet metode når vi snakker om planmessige undersøkelser, til forskjell fra å undersøke noe etter innfallsmetoden.

Det er metoden som gjør noe vitenskapelig. Metoden er et velprøvd system for undersøkelse som har vist seg å gi gode resultater over tid.

Alle metoder har noen svakheter på den måten at de gir svar på noe, men utelater noe annet. Hvilken metode du skal velge, er derfor avhengig av hvilket spørsmål du vil finne svar på.

Du kan lese mer om ulike metoder i forskningsressursen. Vær obs på at det finnes flere metoder enn de vi fremhever her, og at forskerkontakten din kan foreslå noe annet.

Velge tema

For å komme i gang, må man velge et tema. De fleste tema kan forskes på innenfor de fleste fagfelt. Forskjellen ligger ofte i måten de ulike fagtradisjonene stiller spørsmål på.

Vi anbefaler å velge et tema man er interessert i og nysgjerrig på. Du kan også kikke gjennom vår temaguide som forteller litt om å forske på ulike populære tema.

Eksempel:

  • Eksempel 1:
    Lurer du på hva ungdom i ditt område mener om vindmøller?
  • En god metode er da spørreundersøkelse.
  • Eksempel 2: Lurer du på hvordan historien om innvandring til Norge fremstilles i lærebøkene?
  • En god metode da vil være nærlesing og kanskje en sammenlignende analyse.

Her i forskningsressursen finner du et utvalg metoder, men det finnes som nevnt flere enn de vi nevner her, og det kan av og til være nyttig å kombinere dem.

Valg av tema

Valg av tema og forskningsspørsmål er for noen den letteste delen. For andre sitter det lengre inne. Vi anbefaler alltid å ta utgangspunkt i noe man er engasjert i eller nysgjerrig på.

De fleste som gjennomfører et prosjekt i Holbergprisen i skolen gjør det innen ett eller flere skolefag, noe som legger visse føringer på tema. Likevel er det slik at de fleste tema kan forskes på innen de fleste fagfelt, men at måten vi stiller spørsmål på varierer fra fagfelt til fagfelt.

Noen tema krever at vi utviser ekstra varsomhet og refleksjon fordi de kan berøre sårbare individer. Les mer om slike tema og få inspirasjon i vår tema-del.

Forskningsetikk

Forskningsetikk er aktuelt for nesten alle forskningsprosjekter. Ny kunnskap skal frembringes uten å gjøre skade.

I forskningsetikk-delen får du en innføring i viktige aspekter ved forskning og hvilke etiske refleksjoner du som forsker må gjøre deg.