Å forske på etnisitet

Hvordan utvikler mennesker tilhørighetsforhold til hverandre, og hvordan forstår de seg forskjellig fra andre grupper? Er etnisitet basert på språk, religion, nasjonal tilknytning eller hudfarge? Målet med denne artikkelen er at du skal få nye ideer til hvordan du kan forske på det mangefasetterte og ofte omstridte begrepet etnisitet, hva du kan gjøre i ditt eget forskningsprosjekt, og hvilke refleksjoner og etiske vurderinger det er viktig å ta med seg inn i arbeidet.

Ulike definisjoner

Ideen om etnisitet dukker opp på mange forskjellige arenaer i hverdagen. Kanskje følger vi med på offentlige debatter om hva det vil si å være etnisk norsk, eller vi hører om etniske konflikter på nyhetene. I hyllene på matbutikken finner vi en seksjon med såkalt “etnisk mat”, som ofte betyr alt fra meksikansk taco-krydder til indisk tikka masala-saus. Som forskere på etnisitet må vi imidlertid ha i mente at begrepet har en komplisert historie og at det forstås svært ulikt i ulike kontekster.

En vanlig definisjon på etnisitet er at den handler om gruppetilhørighet (Fenton 2010). Ideen om etnisk tilhørighet, og hva som utgjør særpreget til en etnisk gruppe, er imidlertid ikke en objektiv størrelse. Det er en subjektiv kategori som er i kontinuerlig utvikling og forandring, og er basert på forskjellige tilhørighetsformer som for eksempel språk, nasjon, eller religion. Den amerikanske historikeren Benedict Anderson understreker på denne måten at ideen om en etnisk gruppe er koblet til det han definerer som et ‘forestilt fellesskap’ hvor dets medlemmer forstår seg selv som knyttet sammen på særlige måter (1991).

Etnisitet og andre ‘følgebegreper’

Faghistorisk har etnisitet vært et viktig begrep særlig i sosialantropologien, hvor studier av kultur og skikker, ofte i det vi med et såkalt vestlig blikk vil kalle ‘eksotiske’ kulturer, har vært sentralt (Kyllingstad 2023). På denne måten ser vi at etnisitet ikke har vært et frittstående begrep uten tilknytning til andre ‘følgebegreper’ som for eksempel kultur og rase. Det er nemlig liten tvil om at de første antropologenesom forsket på etnisitet på 1800-tallet også var sentrale i utviklingen av den moderne ideen om raseforskjeller. På denne måten vil mange teoretikere hevde at det er vanskelig å forstå begrepet etnisitet uten samtidig også å tenke på det som koblet sammen med andre begreper (Puar 2007; Røthing and Svendsen 2011; Gullestad 2002). Disse virker sammen for å gi etnisitet dets mangefasetterte meninger. Når man forsker på etnisitet må man dermed/derfor være klar over at begrepet ofte fortolkes annerledes enn det som presenteres i pensumbøker om emnet, og at det blir brukt på ulike måter hos forskjellige folk i forskjellige kontekster.

Ulike kilder til kunnskap

Etnisitet har også en viktig plass i statsvitenskapen, som har vært opptatt av å forstå hvordan etnisitet har blitt brukt til å forklare krig og konflikt både mellom stater og internt i land. I sosiologien er man kanskje interessert i å undersøke forekomsten av etnisk diskriminering i arbeidslivet, eller hvordan politikkområder som integrering og innvandringsproblematikk er knyttet til bestemte forestillinger om etnisitet. I litteraturvitenskapen forsker man kanskje på hvordan ideer om identitet og etnisk tilhørighet behandles i romaner og dikt, mens filosofer for eksempel vil være interessert i etiske problemstillinger knyttet til forholdet mellom særrettigheter for etniske minoriteter og såkalte universelle rettigheter som er like for alle mennesker.

Et bredt utvalg av metoder

Når man forsker på etnisitet, kan man ha ulike metodiske tilnærminger. Som med all forskning er spørsmålene du stiller avgjørende for hvilke forskningsmetoder du bruker. Du kan for eksempel foreta feltarbeid, deltakende observasjon, intervju, spørreundersøkelse, statistikk, eller teksttolkning. Du trenger heller ikke velge kun én av disse, da mange av metodene lar seg kombinere innenfor ett forskningsprosjekt. (inn internlenke)

Forskningsetikk

Uansett hva vi forsker på, er det viktig at vi følger forskningsetiske retningslinjer, men når man forsker på etnisitet er det kanskje særlig viktig å være klar over at dette er en særskilt kategori som krever ekstra forsiktighet. Her kan aktuelle forskningsetiske spørsmål for eksempel være: forsterker man og gjør ‘naturlig’ ideer om iboende, uforanderlige forskjeller mellom folk ved å bruke begrepet etnisitet? På hvilken måte er vår måte å forske på etnisitet på med på å forsterke et forenklende blikk på ‘andre’ kulturer? Er vår egen forståelse av etnisk forskjell den samme som dem man forsker på?