Norge har ett urfolk og flere nasjonale minoriteter. Forskning på nasjonale minoritetsgrupper strekker seg over hundre år tilbake i tid og gir viktig kunnskap.
I norsk skole står spørsmål om innvandrings- og minoritetsspørsmål sentralt, mens det er dokumentert langt mindre interesse for urfolk og nasjonale minoriteter. Forskning på nasjonale minoritetsgrupper strekker seg over hundre år tilbake i tid, og kan gi viktig innsikt i den innvandrings- og minoritetsdebatten som foregår i dag.
Kjennskap til de ulike minoritetsgruppene er svært variert i Norge i dag. For mange av oss er særlig gruppene med nasjonal minoritetsstatus ukjent, men samtidig finnes det områder hvor minoritetsgrupper er en del av lokalkulturen. Dette kan gi seg utslag i at majoriteten bevisst, eller ubevisst, benytter for eksempel stedsnavn eller ord og begreper som er hentet fra minoritetsspråket.
Hva er et urfolk?
En urbefolkning kjennetegnes ved at den har bodd i et område som er blitt erobret og kolonisert av et annet folk, og som i noen tilfeller har blitt splittet da dagens grenser ble bestemt. I Norge er det kun samene som har urfolksstatus. Til tross for at det norske majoritetssamfunnet over en lang periode forsøkte å fornorske den samiske befolkningen, har samene overlevd som folk og har i dag fortsatt en levende kultur.
Sapmí, samenes land, strekker seg fra Hedmarken i sør til Finnmark i nord. Samene er ikke én gruppe, men består av nordsamer, sørsamer, skoltesamer, lulesamer, pitesamer og umesamer. Det er også stor variasjon i språk. I dag står Sametinget som et symbol på respekt for og anerkjennelse av den samiske minoriteten i Norge.
Nasjonale minoriteter
I Norge finnes det fem grupper som har status som nasjonale minoriteter: Jøder, rom, romanifolk/tatere, kvener og skogfinner. Gruppene fikk status som nasjonale minoriteter i 1998, da Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter. Selv om norske myndigheter først og fremst peker på minoritetenes minst hundreårige tilknytning til Norge, er langvarig diskriminering og forfølgelse en sentral årsak til den nasjonale minoritetsstatusen. Norge har gjennom rammekonvensjonen forpliktet seg til å fremme full likestilling mellom minoritetene og majoritetssamfunnet og til å forby diskriminering på bakgrunn av minoritetstilhørighet. I tillegg forplikter norske myndigheter seg til å arbeide for at nasjonale minoriteter kan bevare sine tradisjoner, religion, kultur og språk.
Forskningsstatus
Selv om statusen som urfolk og nasjonale minoriteter i utgangspunktet skal sikre gruppene mot diskriminering og brudd på rettigheter, har FN ytret bekymring for hets og rasisme og mangel på reell innflytelse. Det er viktig at forskningen ser nærmere på hvorvidt og på hvilken måte norske myndigheter ivaretar sine forpliktelser. I tillegg er det viktig å kartlegge om det er tilrettelagt for at de enkelte minoritetsgruppene er bevisstgjort om og kan benytte seg av de rettighetene som finnes i minoritetsavtalene.
En fellesnevner for de fleste av gruppene er at språkene deres er truet og at morsmålsopplæringen for disse barna i det norske skoleverket er mangelfull. Med unntak av nordsamisk, er de fleste samiske språk utrydningstruet, mens skogfinnenes språk er tilnærmet ikke-eksisterende. I tillegg er analfabetisme utbredt i enkelte av gruppene. Forskning på og rekonstruksjon av språk er viktig for å ivareta en helt sentral identitetsmarkør.
Et annet interessant forskningstema er forholdet mellom romers og romanifolk/tateres tradisjonelle levesett sett i forhold til majoritetssamfunnets forventninger. Både romer og romanifolk/tatere er et semi-nomadisk folk, noe som betyr at flere reiser i deler av året. De tradisjonelle reiseperiodene sammenfaller ikke med skoleåret, noe som gjør det utfordrende for barn av minoritetsgruppene å fullføre skolegangen. Forskning på hvorvidt det kan tilrettelegges for barna å fullføre skolegangen i reiseperiodene, er derfor viktig.
Forskningsetiske prinsipper
Et særtrekk ved forskning i forbindelse med urfolk og nasjonale minoriteter, er at flere av gruppene av rimelige årsaker anser forskning i seg selv som truende. Dette har sammenheng med at gruppene har vært gjenstand for etisk problematisk forskning som har fått omfattende negative konsekvenser for minoritetene, som for eksempel raseforskningen i Norge. Et viktig prinsipp er derfor at forskingen gjøres i dialog med gruppene. At minoritetene blir innlemmet i prosesser som omhandler dem, skaper tillit og bidrar til at både minoritet og majoritet er samstemt i at forskningen er av interesse for begge parter.
Oppsummering
- Forskning på nasjonale minoriteter, inklusive urfolk, kan gi viktig kunnskap og belyse dagens innvandrings- og minoritetsdebatt.
- Majoritetsbefolkningens kunnskap om de ulike minoritetsgruppene i Norge varierer stort.
- Samene er Norges urfolk og består av flere grupper. Felles for urbefolkningsgrupper er at de har blitt erobret og kolonisert av andre folk.
- Norge har fem nasjonale minoriteter: Jøder, rom, romanifolk/tatere, kvener og skogfinner.
- Gjennom Europarådets rammekonvensjon om nasjonale minoriteter har Norge forpliktet seg til fremme full likestilling og å forby diskriminering av minoriteter.
- Forskning på minoriteter og urfolk kan for eksempel undersøke hvor godt vi lykkes med å oppnå likestilling og hindre diskriminering og hets.
- Et annet forskningspunkt er språk, kommunikasjon og morsmålsopplæring i skolen.
- Et tredje forskningspunkt er hvorvidt forholdet mellom majoritetsamfunnets forventninger og urfolkenes tradisjonelle levesett skaper spenninger mellom dem.
- Forskning på minoriter og urfolk har ikke alltid vært til disse gruppenes fordel. Det er derfor viktig å ha dialog med gruppene og å følge forskningsetiske prinsipper.
Litteratur og kilder
Andreassen, B., & Olsen, T. A. (Red). (2020) Urfolk og nasjonale minoriteter i skole og lærerutdanning. Fagbokforlaget.
Brandal, N., Døving, C. A., & Plesner, I. T. (2017). Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016. Cappelen Damm Akademisk.
Sist endret:
Publisert:
Redigert av:
Oda E. Wiese Tvedt
Skrevet av:
