Tema: Forske på rus

Hvordan går man frem om man ønsker å forske på rus? Mange ønsker å forstå rus bedre, både hvorfor noen ruser seg og hvilke rusmidler de bruker. Også de individuelle og samfunnsmessige konsekvensene av rus, kan være aktuelle tema.

I tusenvis av år og i alle deler av verden har mennesker søkt rusvirkning fra ulike stoffer, for ulike formål. Der naturvitenskapen behandler den kjemiske virkningen av rusmidler, ønsker samfunnsvitenskapen blant annet å svare på hvorfor og hvordan mennesker ruser seg.

Rusmidler er ulike og har veldig forskjellige virkninger, men felles for dem er at de brukes fordi de har virkninger som på et gitt tidspunkt oppfattes som fordelaktige for den som bruker dem. Dette til tross for at de også kan gi bivirkninger og problemer, som for eksempel avhengighet.

En av måtene rusmidler er ulike på, er hvilken juridisk status de har. I Norge er det kun alkohol og tobakk som er lovlige å bruke (over angitt aldersgrense), mens andre rusmidler er det vi kaller illegale, det vil si at det står i Norges lover at de er straffbare å både bruke, oppbevare og å selge. I noen land er bruk av cannabis avkriminalisert eller legalisert, mens andre rusmidler er illegale. Den juridiske statusen har betydning for hvordan rusmidlene blir forstått, fordi det at noe er illegalt som oftest er forbundet med noe negativt.

Forståelsen av stigma

For å forstå bruken av rusmidler, har forskere brukt ulike teoretiske tilnærminger. En sentral tilnærming har vært forståelse av stigma og identitet knyttet til bruk av rusmidler. I tillegg har for eksempel teorier om ritualer, status, symbolske grensedragninger og subkultur knyttet til rusmidler vært sentrale.

Stigmatisering betyr å merke, og er innenfor sosiologien navnet på prosessen hvor noen individer plasserer eller merker andre negativt, i en bestemt kategori der de blir oppfattet som mindreverdig. Stigmatisering av brukere av rusmidler vil si at man ser ned på dem på grunn av det de gjør. Den mest sentrale teoretikeren som har skrevet om stigmatisering, er sosiologen Erving Goffman (1963). I hans kjente bok «Stigma» er stigmatisering definert som en diskrediterende egenskap som diskvalifiserer personer fra full sosial aksept (Goffman 1963).

På rusfeltet har det vært diskutert hvorvidt bruk av illegale rusmidler er uttrykk for subkulturell identitet, eller om det har blitt normalisert, og kanskje mindre stigmatisert enn tidligere. Subkulturell identitet betyr at man knytter identiteten sin til en subkultur og kjennetegnene til denne spesifikke subkulturen (Gelder 2005). I ulike deler av verden er dette ulikt, og i noen land har man gått langt i å si at bruken av illegale rusmidler er normalisert (Duff 2020), mens det i andre land fremdeles er mer stigmatisert og i større grad uttrykk for subkulturelle verdier å bruke illegale rusmidler. Hvordan stigma og identitet (Jenkins 2014) blir oppfattet i tilknytning til ulike illegale rusmidler, har også variert over tid. I Norge har for eksempel de farmakologisk nokså like rusmidlene MDMA og ecstasy vært forbundet med ulike identiteter og ulik grad av stigma (Edland-Gryt, Sandberg og Pedersen 2017)

Rus som aktuelt tema i samfunnet

Både i Norge og i andre land er det stadig dagsaktuelle diskusjoner om hvilke rusmidler som bør være legale og illegale, og hvordan man skal behandle de som bruker rusmidler. Her i Norge har den såkalte «Rusreformen» vært mye diskutert (NOU 2019), og en såkalt ny «Forebygging- og behandlingsreform» er under politisk utarbeidelse i 2023. Hvordan denne utviklingen går, er knyttet til politiske prosesser og verdispørsmål som omhandler bruk av rusmidler.

Utfordringene knyttet til problematisk rusmiddelbruk, påvirker mange. Ikke bare dem som bruker rusmidlene, men omgivelsene og særlig pårørende til dem som får problemer knyttet til rusmiddelbruken, påvirkes. For å kunne forebygge problemer, er det viktig å forstå motivene for å bruke ulike typer rusmidler. 

Metoder og vurderinger

For å forstå mer av bruken av rusmidler, er ulike metodiske tilnærminger viktige. Studier fra spørreundersøkelser, spyttprøver og avløpsvann kan gi informasjon om mengde og bruksmønster. Intervjustudier og deltakende observasjon kan gi kunnskap om hvordan de som bruker de ulike rusmidlene, tenker rundt bruken, og hvordan de gir mening til rusmiddelbruken.

Å forske på samfunnsvitenskapelige problemstillinger knyttet til bruk av illegale rusmidler er ofte knyttet til vanskelige etiske vurderinger. Forskningsetikk kan forstås som en operasjonalisering av moral på forskningens område (Skilbrei, 2019). Fordi det er handlinger som er ulovlige og ofte stigmatiserte er det blant annet viktig å anonymisere personer i forskningen. Gjennom historien har sårbare grupper vært utsatt for maktovergrep og uetisk forskning (NESH 2021). Les mer om forskningsetikk og sårbare individer her.