Forskningsetikk gir oss rettesnorer som hindrer forskningen vår i å gjøre skade. Etikk er ikke et sett ferdige regler for rett og galt, men et verktøy vi bruker for å tenke systematisk omkring handlingene våre og hvordan de påvirker andre.
Vi er alle tilbøyelige til å være enige med oss selv. Ofte er det også slik at desto flere motargumenter andre fremsetter, desto sikrere blir vi i vår sak. Derfor er det viktig at forskere trener på å være kritiske, også til seg selv og sine egne forskningsprosjekter. Forskningsetiske retningslinjer er ikke en regelbok, men gir en oversikt over viktige spørsmål en forsker må ta stilling til, med ett overordnet hensyn for øyet: Å ikke gjøre skade.
Hva er forskningsetikk?
Etikk er systematisk tenkning om rett og galt. Forskningsetikk er en måte å bruke etikk på, såkalt anvendt etikk. Vi anvender etikk for å tenke grundig gjennom om forskningen vår har resultater som gjør verden til et bedre eller dårligere sted. Vi bruker også etikk for å tenke over om det er slik at selv om forskningen vår, alt i alt, gjør verden bedre, så har den så store ulemper for dem som er med på forskningen at den likevel ikke er forsvarlig å gjennomføre. For forskningen skal ikke være til skade for mennesker, samfunn, natur og/ eller miljø.
Hva som regnes som «skade» er ikke alltid lett å avgjøre, men skade forstås i vid forstand som en ulempe, og ikke bare som fysisk skade.
Diskusjonsspørsmål:
Kommer du/dere på eksempler på oppfinnelser som ikke burde vært forsket frem, eller som i alle fall er kontroversielle?
Sist endret:
Publisert:
Redigert av:
Oda E. Wiese Tvedt
Skrevet av:
