Forskningesetikk: Sårbare individer

Eldre kvinne i sykeseng
Når man skal forske på sårbare individer hviler et ekstra stort ansvar på forskeren. Foto: Colourbox.com / Syda Productions

Den som skal gi samtykke, må være voksen, og ikke ha nedsatt funksjonsevne. Det er mange omstendigheter som kan medføre redusert evne til å gi samtykke. Det stiller ekstra strenge krav til deg som forsker.

Det er mange omstendigheter som kan medføre redusert evne til å gi samtykke. For eksempel at man ikke er i stand til å forstå informasjonen man blir gitt. Det kan gjelde barn, eller individer med psykiske lidelser, utviklingshemming, demens eller rusproblemer.

Det er likevel ikke slik at man ikke kan forske på disse gruppene. Snarere kan slik forskning gi verdifull kunnskap, men forskeren må da være ekstra nøye når hen skal ivareta forskningsdeltakerne.

Forskning på individer som ikke kan gi samtykke, kan bare gjøres når de følgende vilkårene er oppfylt:

  • Det er nødvendig fordi forskningen ikke kan utføres med personer som har samtykkekompetanse.
  • Forskningen har verdi for den enkelte eller for gruppen det forskes på.
  • Risikoen og belastningen for dem som blir inkludert, er ubetydelig.

En annen tilnærming

Som hovedregel vil ikke forskningsprosjekter som utføres i Holbergprisen i skolen kunne ha ambisjoner om å oppnå resultat som kan rettferdiggjøre å utsette sårbare grupper for risiko eller påkjenninger.

Man må derfor forsikre seg om at det tredje kritieriet ovenfor er oppfylt:
at forskningen ikke medfører risiko eller belastning.

Dersom man likevel ønsker å bidra til forskning som kan belyse sårbare gruppers situasjon, finnes det ofte andre måter å legge opp prosjektet på, som kan gi gode resultat innenfor rammene av et elevforskningsprosjekt. For eksempel kan man bruke pårørende eller helsepersonell som informanter, og legge opp forskningsprosjektet sitt deretter.

Under ser du to eksempler på elevprosjekter som har løst slike utfordringer på en forbilledlig måte:

Forske på barn

Barn har særlig krav på beskyttelse. Som hovedregel må også foreldre gi samtykke til at barna deres skal delta i forskning. Barna kan nekte å delta selv om foreldrene har gitt samtykke. Forskerne må forstå hvordan barn i ulik alder nekter å delta på forskjellige måter. Samtidig som barn har rett til privatliv, kan man også som forsker komme i situasjoner der man har varslingsplikt når det gjelder det barn forteller. Barn har særlig krav på beskyttelse og vern og dersom barnet forteller om noe som kan være farlig, for det må man varsle om. Som vi ser, er det å bruke barn som informanter noe som stiller særlige krav til forskeren, slik at vi som hovedregel ikke anbefaler det innen rammene av et skoleprosjekt.

Sårbare og svakstilte grupper

Sårbare og svakstilte grupper har historisk vært utsatt for uetisk forskning. Samtidig som man skal trå varsomt når man forsker på slike grupper, kan det også være slik at det er ekstra viktig å nettopp forske på disse gruppene. Deres perspektiver og stemmer bør komme frem i offentligheten, samtidig som dette stiller strenge krav til forskerens etiske refleksjoner. Eksempel på slike grupper kan være rusavhengige eller romfolk.

Litteratur og kilder

Les mer på NESH’ forskningsetiske bibliotek: https://www.forskningsetikk.no/ressurser/fbib/bestemte-grupper/