Forskning på mennesker fører med seg noen særegne problemstillinger som særlig gjelder personvernhensyn og samtykke.
Personvernhensyn og samtykke vil bli tatt opp hver for seg, fordi de er svært viktige og er problemstillinger alle som forsker på mennesker, må ta stilling til. Først noen generelle betraktninger.
Skal du forske på folk?
Det første man må spørre seg om, er: Kan en person ha noen mulige ulemper ved å være med på forskningsprosjektet mitt? Uansett om man skal forske på grupper eller enkeltmennesker, kan opplysninger av privat karakter bli gitt til forskeren eller brukes som kilde i forskning. Kan slike opplysninger spores tilbake til den som gav dem?
Eksempel:
- Du vil undersøke sammenhengen mellom foreldres inntekt og karakterer. Du intervjuer klassekameratene dine om karakterene deres og spør om foreldrenes inntekt. Da vil det være ganske enkelt å spore forskningen tilbake til et fåtall kandidater, eller kanskje bare en.
Kan det skade?
Det er ikke sikkert foreldres inntekt er en så farlig opplysning om den havner på avveie, men det er ikke opp til deg som forsker å bestemme. Din jobb er å designe forskningen slik at den på best mulig vis vil beskytte dem som deltar mot uheldige konsekvenser.
I de forskningsetiske retningslinjene utarbeidet av Den nasjonale forkningsetiske komité for samfunnsfag og humaniora (NESH), heter det at: «forskere har ansvar overfor alle personer som inngår i eller deltar i forskning. Forskere skal respektere deres menneskeverd og ta hensyn til deres personlige integritet, sikkerhet og velferd.
På de neste sidene kan du lese mer om personvern og samtykke, bærebjelkene i god forskningsetisk praksis, og hvordan du kan sørge for at dette er ivaretatt i ditt forskningsprosjekt.
Litteratur og kilder
NESH (2021). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora. https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/hum-sam/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-og-humaniora
Sist endret:
Publisert:
Redigert av:
Oda E. Wiese Tvedt
Skrevet av:
