Å forske på religion

Hva forsker vi på når vi forsker på religion, og hvordan gjør vi det? Religion kan studeres på mange ulike måter. Hvordan vi forsker, kommer an på hva det er vi vil ha ny kunnskap om. I denne teksten vil vi gi noen svar på hva og hvordan, og vise det gjennom eksempler.

Når vi forsker på religion, må vi kunne si noe om hva religion er. Dette er ikke helt enkelt, for det ikke finnes én definisjon, men mange ulike. Noen legger vekt på at religion handler om kommunikasjon om og med overnaturlige vesener (Gilhus 2014). Det åpner for at religion ikke bare skapes av de religiøse selv, men også gjennom omtale og diskusjon, for eksempel i media. Andre er opptatt av «levende religion» og ser på hvordan religion kommer til uttrykk i hverdagslivet (Ammernan 2021). Det viktigste å vite er at den religionsforståelsen du legger til grunn, får betydning for hva du kan finne ut av når du forsker på religion.

Religion som sosial og kulturell praksis

Religionsvitenskapelig forskning er ikke opptatt av om religion eller religiøse trosforestillinger er sanne eller ikke, men ser på religion som en sosial og kulturell praksis. Vi kan si at religionsvitenskapen drar religion ut av himmelen og ned på jorda, og ser på hva mennesker gjør og har gjort til ulike tider og på ulike steder. Samtidig er ikke alt mennesker gjør religion. Hva som er religion eller ikke, er en del av det vi stiller spørsmål ved og diskuterer.

Hvor setter vi grensene for religion og ikke-religion? Er for eksempel fotballsporten en religiøs praksis? Fotballspillere kan få status som superhelter med supporterne som de troende. Forskere har sammenliknet fotballkamper, samlinger over ølglasset og en slags tilbedelse av de fotballspillende heltene, med religiøse ritualer. I Argentina finnes det til og med en gruppe som har stiftet sin egen kirke for å hylle den avdøde fotballspilleren Diego Maradona. Men er det religion? Det er slike ting religionsvitere kan diskutere.

Ulike kilder til kunnskap

Religionsvitenskapelig forskning spenner vidt. Vi studerer både det som er nært og det som er langt borte, i tid og i rom, og vi forsker på forskjellig kildemateriale. Gamle papyrusruller, biter av klær og gamle amuletter, tempelruiner og gravsteder kan fortelle oss noe om religion i en historisk fortid, men vi kan naturlig nok ikke snakke med de som praktiserte religionene i fortiden. Skal vi derimot forske på religion i dag, kan vi snakke med folk om hva de tenker og gjør. Vi kan for eksempel også studere politiske taler, medias fremstillinger av religiøse terrorister eller observere ildritualer i India. Populærkulturen er også blitt en viktig kilde for religionsforskere, og vi kan se på hvordan religion fremstilles og lekes med i filmer, TV-serier, musikkvideoer og reklame. 

Metoder

Religionsvitenskap benytter seg av et bredt utvalg metoder. Avhengig av hva vi forsker på bruker vi både historiske, filologiske (språk), antropologiske og sosiologiske metoder. Det kan være feltarbeid, observasjon, intervju, spørreundersøkelse, statistikk, teksttolkning, sammenligning eller arkeologiske utgravninger. Litt enkelt kan vi si at spørsmålene vi stiller, styrer valg av forskningsmetode. Mange av metodene kan i tillegg kombineres.

Teori og forskningsetikk

Det er ikke bare metoder og forskningsspørsmål som styrer hva det er vi ser etter. Valg av teori er også viktig for hva vi finner ut. Vi kan bruke skeiv teori eller kjønnsteori for å drøfte kjønnsroller og seksualitet i ulike religiøse tradisjoner. Vi kan ha interesse for maktdimensjoner og analysere religiøst språk ved bruk av diskursteori, og vi kan gå inn med sosio-materielle teorier og se på hva som får betydning i religiøs praksis.

Uansett hva vi forsker på og hvilke teorier vi anvender, er det viktig at vi følger forskningsetiske retningslinjer. Når det gjelder religion er dette særlig viktig fordi religion etter personvernloven er regnet som en særlig sensitiv kategori. Les mer om forskningsetikk her.