Hva som regnes som «skade» er et omdiskutert spørsmål. Det som imidlertid er klart, er at skade i etisk forstand må omfatte mer enn bare fysisk skade.
Kan det gjøre skade?
Dette er det viktigste spørsmålet en forsker kan stille seg når vedkommende utformer et forskningsprosjekt. Forskningsetiske retningslinjer slår utvetydig fast at forskning ikke skal volde skade. Men hva regnes egentlig som skade?
Skade kan være
- En ulempe, for eksempel en negativ psykisk reaksjon, på selve deltakelsen i et eksperiment. Eksempel: Milgram-eksperimentet gav oss viktig informasjon om lydighet og autoritet, men reiste også etiske spørsmål, blant annet fordi deltakerne i studien fikk negative responser i etterkant.
- At informasjon forskningssubjektet har oppgitt, senere havner på avveie. Eksempel: opplysninger om bruk av ulovlige rusmidler, som vedkommende ikke tenker på som alvorlig når hun er 15, men som kan være uheldig dersom hun senere skulle bli aktuell som for eksempel justisminister.
- Forskning som er preget av bias og som ikke tar nok hensyn til interessene til dem som blir forsket på.
Eksempel: Mange «vitenskapelige studier» har slått fast den hvite rases overlegenhet, som for eksempel studier i sosiologi som har hevdet at det at fengselspopulasjonen i USA består av en høyere andel svarte enn hvite menn, beviser at svarte er mer kriminelle enn hvite. Disse studiene er eksempel på dårlig og uetisk forskning fordi de ikke tar med i betraktningen faktorer som er kjent for å påvirke sannsynlighet for kriminalitet, som fattigdom, utdannelse, strukturell rasisme, klasse og bakgrunn.
Forskningsetikkens første bud
Du skal ikke volde skade. Det betyr at du som forsker har et stort ansvar for å tenke gjennom hvilke konsekvenser forskningsprosjektet ditt kan ha. Det gjelder både for dem som eventuelt er med i forskningsprosjektet ditt, men også dem som kan bli berørt av forskningen på andre måter. Kanskje fordi du forsker på en gruppe, som for eksempel “homofile” eller “innvandrere, eller i ytterste konsekvens samfunnet forøvrig.
Litteratur og kilder
Les mer om Milgrams eksperiment her:
https://www.britannica.com/science/Milgram-experiment
Les mer om de forskningsetiske retningslinjene her:
https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/hum-sam/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-og-humaniora/
Sist endret:
Publisert:
Redigert av:
Oda E. Wiese Tvedt
Skrevet av:
