For noen er dette den aller vanskeligste fasen. Når man kan velge fritt, blir det veldig mange muligheter, og derfor kan det være vanskelig å bestemme seg. Vi anbefaler at du velger noe du er oppriktig interessert i, er nysgjerrig på, eller som du allerede sitter på kunnskaper om. Kanskje er det noe du har lurt på tidligere, som du har observert rundt deg? Eller er det kanskje noe du bruker fritiden din på, og som du nærmest er “ekspert” på?
Finne tema
Trenger du noen tips til å komme i gang, så kan du snakke med dem du ha rundt deg. Det kan være medelever, lærere, venner og familie. Det kan også være en god idé å se på hva andre elever har valgt å forske på før. I Prosjekter og prisvinnere kan du finne alle vinnerrapportene helt tilbake til 2004. Skriv ned de tankene du gjør deg underveis, og del dem med medelever, lærere og andre for å få nye innspill.
Det kan også være inspirasjon å hente hvis du “vandrer” litt rundt inne på sidene våre her og ser hva som dukker opp, bare for å få en idé om hvor du skal.
Snevre inn
For å finne ut hvilket område innenfor dette forskningsfeltet, som du selv er interessert i, så er det alltid lurt å lese seg litt opp på emnet. I Kilder formidling?Kildebehandling /teori???? (Mappa som tidligere ble brukt til “skriving..”) kan du finne råd og tips til hvor du kan begynne å lete etter fagstoff. Det kan også være en god idé å finne litt ut hva som er gjort på området fra før: Hva har andre forsket på før deg?
Noen temaer kan være mer krevende å forske på enn andre. Du kan få råd om noen av disse på sidene våre om å forske på sensitive tema. Her kan du støte på etiske dilemma som du ikke hadde sett for deg på forhånd. Vi har laget en egen del på disse sidene om forskningsetikk, nettopp for disse situasjonene, men på her beskrives også etiske hensyn som absolutt alle forskere må ta.
Formulere problemstilling
Når du har funnet temaet eller forskningsfeltet du ønsker å se nærmere på, må du begynne arbeidet med å jakte på en god problemstilling.
For å hjelpe deg å finne ut hvordan du vil vinkle forskningsspørsmålet, kan du tenke igjennom hva slags materiale du ønsker å jobbe med. Vil du jobbe med å studere tekstmateriale, eller vil du intervjue informanter, vil du foreta en spørreundersøkelse eller gjennomføre et slags eksperiment, eller vil kanskje du studere statistisk materiale som allerede finness? De ulike forskningsmetodene kan du lese om her: Metoder og datainnsamling.
Det er mange måter å formulere forskningsspørsmålene sine på. Poenget er at du må få fram akkurat hva det er du ønsker å undersøke nærmere. Det kan noen ganger være enklere å bruke et overordnet spørsmål, og et par underspørsmål for å presisere nærmere hva man har som mål.
Den er en stor utfordringen for mange å lage en problemstilling som er presis og smal nok til at den faktisk kan forskes på med de ressursene du har tilgjengelig som elev (som tid, tilgang på materiale og/eller informanter, og din egen erfaring og kunnskap). Her kan du også hente inspirasjon hos tidligere deltakere i Prosjekter og prisvinnere Ta en titt på hvordan de har formulert problemstillingene sine. Under finner du en liste over noen av dem. Som dere ser, inneholder noen av dem også underspørsmål.
Noen eksempler fra tidligere vinnere
- «Kan EU utfordre norsk suverenitet over Svalbard ved å hevde rett til fangst av snøkrabbe?» (Strømshoved, L., 2022)
- Hvilke litterære virkemidler og grep blir brukt for å skape spenning i norsk kriminallitteratur fra samtida?” (Stalsberg, S., 2022)
- “Hva legger helseøkonomer vekt på i sin rangering av sykdomsprestisje?” (Feiring, A.I., 2023)
- “Hva er konsekvensene av at noe går tapt i oversettelser, og hva kan være mulige årsaker til at det skjer? Og til slutt: Hvorfor er det problematisk?” (Lind-Larsen, E., 2024)
- “hvordan lokalsamfunnet i Gjerdrum konkret har blitt påvirket av skredet, og hvilken effekt katastrofen har hatt på samholdet over tid. Jeg ville også se på hva som kan forhindre at det oppstår konflikt etter en krise.” (Hellesø-Knudsen, O., 2023)
- “Opplever studenter ved grunnskolelærerutdanning og barnehagelærerutdanning at videregående skole forberedte dem godt til videre utdanning?” (Årnes, M.E., 2024)
- “Denne oppgaven tar sikte på å sammenligne menneskesynet som kommer til uttrykk i et utvalg norsk litteratur fra før Darwin og i dag” (Lunde, H.R., 2020)
- “Hvordan opplever CFS/ME-pasienter møtet med helsevesenet?” (Frydenlund, V. S., 2025)
Spisse problemstillingen
For å få en god start på prosjektet er det viktig å bruke tid på å finne ut akkurat hva det er du vil finne svar på. For å spisse forskningsspørsmålet kan det være lurt å stille seg selvnoen spørsmål. Under finner du et knippe spørsmål som kan være til hjelp.
Spørsmål å stille for en mer presis problemstilling
- Hva ønsker du å finne svar på?
- Hva vil spørsmålet gi svar på slik det nå er formulert?
- Er spørsmålet formulert slik at det er mulig for deg å svare på?
- Har du valgt riktig spørreord? Se tabellen under:
| Spørreord | Spørsmålstype |
| Hva? / Hvem? / Når? / Hvor? | Beskrivende spørsmål |
| Hvordan? / Hvorfor? / Hvilke virkninger? | Forstående og forklarende spørsmål |
| Hva mener vi? | Verdi- og holdningsspørsmål |
| Hva kan vi gjøre? | Handlingsspørsmål |
- Kan spørsmålet forstås på flere måter? Vær vrang!
- Kan du begrense hvem/hva du skal forske på? Eller presisere? Eller begrense i tid? Sted?
- Hva tror du at svaret blir?
- Er spørsmålet åpent eller lukket? Vil du kunne oppdage ny kunnskap eller bekrefte/avkrefte noe du tror fra før?
Prosessen
For å kunne finne riktig metode, må man ha en klar idé om hva man vil finne ut, men det betyr ikke at problemstillingen må hogges i sten fra starten. Skal man bruke en kvantitativ metode er det en klar fordel å starte med en tydelig problemstilling. Andre metoder er mer åpne for at man kan justere problemstillingen underveis. Noen ganger er det faktisk helt nødvendig at man gjør det!
Et viktig trekk ved forskning er at arbeidet skal være systematisk. For å få til det, må man bruke godkjente vitenskapelige metoder. Det kan du finne mer om i Hvordan skal jeg forske?
Litteratur og kilder
Koritzinsky, T. (2002) Samfunnskunnskap: Fagdidaktisk innføring, s. 168