Når du har gjennomført et forskningsprosjekt, har du trolig funnet ut noe mer om det valgte temaet, noe som kan bidra til den eksisterende kunnskapen. Dette må selvfølgelig formidles til andre forskere og andre som kan ha interesse av det du har oppdaget. Formidle kan man gjøre på mange måter, men i Holbergprisen i skolen gjøres det først og fremst gjennom å skrive en forskningsrapport.
Skriving
Skrivefasen er ikke egentlig én fase, men en prosess som ligger der gjennom hele prosjektet. Her er det viktig å forstå at skriving ikke er en lineær prosess: Vi kan ikke starte med innledningen og skrive oss gjennom kapitlene fram til avslutningen. Vi jobber oss rundt omkring i teksten etter hvert som den metodiske gjennomføringen av prosjektet går framover. Vi må også gå frem og tilbake i dokumentet og endre på teksten og strukturen underveis for at formidlingen skal bli så presis som mulig.
Her kan du lese mer for å sette deg inn i hva som menes med akademisk skriving. De viktigste kjennetegnene ved den måten å skrive på, er at man bruker et presist språk, med relevante fagbegrep, og at teksten har en ryddig struktur. Dette er viktig når innholdet i teksten blir mer komplekst enn det du kanskje er vant til å skrive om.
For å slippe å møte et tomt dokument når du åpner rapporten, kan du begynne å skrive allerede i idémyldringsfasen. Skriv ned hva du tenker, da kan du komme fortere i gang med skrivingen, og du er sikker på at du også i sluttfasen av prosjektet husker hvordan du reflekterte da du valgte tema og metode.
Tips for å komme i gang med skrivingen raskt
- Opprett dokumentet du skal skrive rapporten i, allerede i første time.
- Tenkeskriving: Ingen idéer er dumme på dette stadiet. Du kan slette senere.
- Ta notater når du leser teori: Da husker du lettere hva teksten handler om
- Skriv referat av fagtekster du leser: Øv deg på å referere, parafrasere og sitere
- List opp relevante fagbegrep: Bruk det du allerede kan om faget
- Før kilder helt fra starten: Det sparer deg for mye arbeid mot slutten
- “Stjel” idéer fra gamle oppgaver i Prosjekter og prisvinnere – : Hvis du ender med å bruke det, må du huske å referere til kilden.
For å komme i gang med skriveprosessen så fort som mulig, kan du også hente gode tips her: Kom i gang med å skrive.
Innhold
Det er mange måter å utforme en forskningsrapport på, men det er noen ting man absolutt bør si noe om i teksten sin.
Man må forklare hva man har ønsket å finne svar på, hva man har gjort og hvordan man har jobbet. I tillegg må man begrunne de valgene man har tatt. Det må komme tydelig fram at man har brukt vitenskapelig metode. Og selvfølgelig må man redegjøre for funnene sine og drøfte disse opp mot problemstillingen. Dette kan du lese mer om i Innhold.
Struktur
Rapporten din skal være maks 15 sider eller 4500-5000 ord. Det vanlige formatet i teksten er 1,5 i linjeavstand og skriftstørrelse 12 pkt. Det fins mange måter å bygge opp en tekst på. Det som er viktig i en akademisk tekst, er at den er strukturert på en måte som er hensiktsmessig for å få formidlet forskningen din. Det skal være logisk for leseren å kunne følge refleksjonene dine. Vi har samlet eksempler og informasjon om ulike måter å forme teksten på under Struktur.
Muntlig formidling
Når du har forsket på noe du selv synes er interessant, vil mange oppleve at også andre blir nysgjerrige på det samme. Kanskje er funnene dine relevante for noen utenfor skolen? Hvorfor ikke tilby deg å holde en presentasjon for organisasjoner, arbeidsplasser, politikere eller andre grupper? Eller kanskje for lærererne ved din egen skole?
Noen skoler velger å invitere interesserte inn på skolen. Man kan f.eks. arrangere en forskermesse, eller en posterwalk. Dette er en fin måte å få vist fram alle prosjektene på.
Det er også rom for å supplere forskningsrapporten med video- eller lydopptak dersom dere ønsker det, men vær oppmerksom på at det kun er forskningsrapporten som utgjør grunnlaget for fagjuryens vurdering.
