Nå har du tatt avgjørelsen om hvilket forskningsfelt du vil jobbe innenfor, og du har formulert en problemstilling du ønsker å finne svar på. Hva blir så neste skritt?
Metodevalg
Valg av metode bestemmes av forskningsspørsmålet. Metoden du velger vil være avgjørende for hva slags resultater og svar du får. De ulike fagfeltene har ulike tradisjoner for hvilke metoder man helst benytter seg av.
I de humanistiske fagene er f.eks. analyse mye brukt, enten det er av tekst, språk, kommunikasjon, aktivitet eller medier, også komparativt. Kvalitative og kvantitative metoder brukes både innenfor humaniora og i samfunnsfagene. Mens historiefaget har igjen sine foretrukne historiske metoder, som f.eks. kontrafaktisk eller komparativ metode. Her er det som du ser ulike tradisjoner å sette seg inn i alt etter hvilke fagområder du vil forske på.
Vi har samlet noen fagtekster om de vanligste metodene for våre fag. Gå inn og les om de ulike fremgangsmåtene før du bestemmer deg for hva som passer best til ditt prosjekt.
De ulike metodene
I lærerbøkene for samfunnsfagene er det mye fokus på kvalitativ og kvantitativ metode. I Metoder og datainnsamling kan du lese om Kvantitative undersøkelser og Bruk av statistikk. Kvantitativ metode beskrives her som “ulike fremgangsmåter som brukes til å samle inn og analysere data i form av tall.” Kvalitative metoder som deltakende observasjon, halvstrukturerte intervjuer og bruk av fokusgrupper kan du lese mer om i Kvalitative undersøkelser .
Mens kvantitative undersøkelser ofte har et relativt stort datagrunnlag, undersøker man med kvalitative metoder et mindre utvalg. Det kan være intervjuer med noen få individer eller at man søker svar på problemstillingen i tekstmateriale. I kvalitative undersøkelser er det rom for et bredere perspektiv eller søk etter nye sammenhenger. Her vil man kunne stille mer åpne spørsmål og få svar som åpner for nye tolkninger.
Mange elever ønsker å forske på innhold man finner på nett, og derfor har vi samlet informasjon om digitale forskningsmetoder her: Digitale forskningsmetoder . De nasjonale forskningsetiske komiteene (NESH) har også utarbeidet en egen veileder for internettforskning som du kan lese her: Forskningsetisk veileder for internettforskning | Forskningsetikk
Dersom en vil forske på tekst, er Diskursanalyse en mye brukt metode. Her beskrives diskursanalyse som en metode for å spore “korleis me produserer meining når me tar språket i bruk, og kva som er meiningsberande i utsegn og uttrykk.”
Eksempler fra andre elevprosjekter
I tillegg til det du finner i disse fagtekstene, kan du også lære om metode ved å lese tidligere innleverte elevprosjekter. Mange av elevene som har valgt å jobbe med tekst, bruker komparative analyser av ulik art. 2024-vinneren Erika Lind-Larsen bruker komparativ analyse i sin forskning på oversettelse, mens Sverre Stalsberg bruker komparativ nærlesing i sin rapport fra 2022 for å finne ut hvorfor kriminallitteratur er underholdende.
Elevene på Amalie Skram videregående skole bruker dokumentanalyse i sitt prosjekt fra 2021 om klimasøksmålet. I 2017 benyttet Kanwarjot Kaur en kvalitativ metode der hun kombinerte dokumentanalyse og dybdeintervjuer for å finne svar på hvordan Norge håndterte det å finne olje. William Thomas Middelthon valgte deltakende observasjon for å forske på venteromskultur i 2016. Vinneren i 2025, Vilde Seip Frydenlund brukte dybdeintervju for å forske på ME-pasienter. Mens i 2021 brukte elevene på Vestby videregående skole spørreundersøkelse og kvantitativ metode for å studere lesevaner.
Det er viktig å bruke tid på å finne den riktige metoden for akkurat ditt prosjekt, og ikke kaste seg rett ut i en spørreundersøkelse. Det kan være lurt å gjennomføre noen “test-runder” for å sikre seg at metoden fungerer. En spørreundersøkelse bør f.eks. testes ut på en forsøksgruppe før den sendes ut. Linnéa Sofie Hermansen-Lind brukte en slik pilotundersøkelse i sin prosess da hun i 2025 forsket på fritidsaktiviteter.
Forskningsetikk
Samme hvilken metode man velger, så må man huske å gjøre grundige etiske avveininger for å sikre alle involverte parter. Dere kan lese om hvilke hensyn man må ta i Forskningsetikk . Her kan man f.eks. lese om Samtykke , Personvern og Redelighet .