Struktur

En god tekst har en struktur som passer med innholdet, leder leseren gjennom teksten og fremstiller budskapet så det oppleves som logisk.

Formelle krav

De formelle kravene til rapporten i Holbergprisen i skolen er at den ikke skal være lengre enn 15 sider, eller 4500-5000 ord. Det vanlige formatet i teksten er 1,5 i linjeavstand og skriftstørrelse 12 pkt. Siden tekstene skal være tilgjengelige for andre, er det fint om man bruker en skrifttype som letter lesingen for dyslektikere, som Arial eller Verdana, som er skrifttyper uten seriffer.

Figurer, modeller, bilder og diagrammer som dere kommenterer, må legges inn i selve teksten. Husk å få med undertekster som kort forklarer hva de ulike elementene viser. Visualiseringer som dere ikke viser direkte til i teksten, kan lastes opp som vedlegg. Dette gjelder også andre dokumenter, som for eksempel intervjuguide, spørreskjema eller utdrag fra transkribering. Det er ingen begrensninger for lengden på vedlegg, eller hvor mange vedlegg et forskningsprosjekt kan ha. Disse teller ikke med i de 15 sidene. Forside, litteraturliste og innholdsfortegnelse kommer også i tillegg.

Når det gjelder formelle krav til hvordan en slik tekst skal se ut når du begynner på høyere studier, kan du lese om det i Formelle krav til oppsett | Søk & Skriv. Du kan finne god hjelp ved å se på hva som forventes av studenter.

Avsnitt

Du har lært i skriveopplæringen at tekster skal deles inn i avsnitt, og hvert avsnitt tar for seg et eget poeng. Når du begynner på et nytt tema/poeng, så begynner du også på et nytt avsnitt. Dette er en ryddig måte å bygge opp et avsnitt på:

• En temasetning som får fram hva avsnittet skal handle om. Gjerne formulert som en påstand.
• Utdyping av påstanden. Her skal du forklare, begrunne og bevise påstanden. Det kan du f.eks. gjøre ved å vise til andre kilder, komme med eksempler eller argument.
• Siste setning skal også fungere som en overgang som binder avsnittet sammen med det neste.

Søk og skriv beskriver det de kaller T-U-R-modellen for å bygge opp et ryddig avsnitt.

Velge disposisjon

Vi har ikke en fasit for hvordan en vitenskapelig artikkel eller rapport skal bygges opp. Det er mange veier til målet, men Holbergprisen i skolens fagjuryen ser på om teksten er ryddig og har en hensiktsmessig struktur når de vurderer de innsendte bidragene. Det skal være enkelt for leseren å følge argumentasjonen din.

Juryen sier at det bør være samsvar mellom innhold og form, i den forstand at en historiefaglig tekst basert på kvalitative data eksempelvis vil få et annet uttrykk enn en samfunnsvitenskapelig tekst basert på kvantitative data.

I boka Akademisk skriving – en skriveveiledning har man laget denne grove oversikten.

Stram struktur

Noen forfattere foretrekker å ha en stram struktur som ligner på den man bruker i en del realfag, som ofte omtales på norsk med forkortelsen IMRoD (Introduksjon, Metode, Resultat og Diskusjon).

Denne, eller en variant av denne, har blitt ganske vanlig å bruke i mange samfunnsfag. Den ligger tett opp til rapport-sjangeren og er en ryddig struktur å bruke for hen som skal skrive sin første vitenskapelige tekst. En mal for IMRoD kan man finne hos Søk og skriv.

Eksempler på hvordan en tekst kan skrives etter en sånn modell,  finner du hvis du tar en titt på elevrapporten som tok tredjeplassen i 2023, HELSEØKONOMERS RANGERING AV SYKDOMMERS PRESTISJE eller andreplassen fra 2021 ER HØYTLESING VIKTIG?. Begge disse følger en ganske stram struktur.

Til høyre finner du flere eksempel på maler du kan bruke. Denne ligger i Mal 1.

Friere struktur

Andre forfattere foretrekker en løsere og mer kreativ innfallsvinkel, og skriver mer essayistisk. I en del humanistiske fag passer det ikke alltid å følge IMRoD-“oppskriften”. Det vil være mer nyttig for forskningen å bruke en friere struktur, men teksten skal likevel være ryddig og lett å følge tråden i. Innholdet er mye av det samme som i en mer stram struktur, men man står friere til å flytte rundt på elementene. Kanskje passer det bedre å skrive om teori samtidig som du analyserer en tekst, eller at etikkspørsmålene blir naturlig å drøfte når du presenterer innholdet i dybdeintervjuene dine. Ved å flette sammen både resultat/analyse, teori og diskusjon kan det bli lettere å vise hvordan de henger sammen.

Mal 2 og Mal 3 viser eksempler på hvordan man kan strukturere en slik tekst. Elevtekster som viser alternative måter å bygge opp teksten på, er f.eks. oppgaver som kombinerer flere metoder, som andreplassen i 2022 fra Longyearbyen skole, eller tekster som fletter innholdsdelene tettere sammen, som vinneren fra 2020 Helene Randem Lunde. Juryen roste begge disse for å ha en ryddig struktur, selv om de ikke følger en stram oppskrift.

Bruk styrkene dine!